Verse 1
Dette er de områdene som israelittene arvet i Kanaans land, som presten Eleazar, Josva, sønn av Nun, og stammehøvdingene fordelte til dem som arv.
Verse 2
Deres arv ble bestemt ved loddtrekning, som Herren befalte gjennom Moses, for de ni stammene og den halve stammen.
Verse 3
Moses hadde gitt arven til to stammer og en halv stamme på den andre siden av Jordan; men han ga ingen arv til levittene blant dem.
Verse 4
Josefs sønner utgjorde to stammer, Manasse og Efraim; derfor fikk ikke levittene noen andel i landet, bortsett fra byene de kunne bo i, med forsteder for buskapen.
Verse 5
Som Herren befalte Moses, gjorde israelittene, og de delte landet.
Verse 6
Så kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunneh kenizitten, sa til Josva: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds tjener, om meg og deg i Kadesh-barnea."
Verse 7
Jeg var førti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte meg fra Kadesh-barnea for å utforske landet; for jeg fortalte ham hva jeg hadde sett.
Verse 8
Men mine brødre som dro opp med meg fikk folkets hjerter til å smuldre av frykt; men jeg fulgte helhjertet Herren min Gud.
Verse 9
Og Moses svor den dagen og sa: "Sannelig, landet du har gått på med føttene, skal bli din arv og din families arv for alltid, fordi du fullt og helt har fulgt Herren min Gud."
Verse 10
Nå ser du, Herren har holdt meg i live, som han sa, i disse førtifem årene, siden Herren talte dette til Moses, mens israelittene vandret i ørkenen; og nå er jeg 85 år gammel.
Verse 11
Jeg er fortsatt like sterk den dag i dag som jeg var den dagen Moses sendte meg; som min styrke var den gangen, er også min styrke nå, for krig, både for å dra ut og for å komme inn.
Verse 12
Nå, gi meg derfor dette fjellet som Herren snakket om den gang; for du hørte hvordan anakittene var der, og at byene var store og befestede; hvis Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, som Herren sa.
Verse 13
Og Josva velsignet ham og gav Kaleb, sønn av Jefunneh, Hebron som arv.
Verse 14
Derfor ble Hebron arven til Kaleb, sønn av Jefunneh kenizitten, til i dag, fordi han helhjertet fulgte Herren, Israels Gud.
Verse 15
Og navnet på Hebron var tidligere Kirjat-Arba; Arba var en stor mann blant anakittene, og landet fikk fred fra krig.