Verse 1
Og Josva samlet alle Israels stammer i Sikem, og kalte på Israels eldste, deres hoder, dommere og offiserer; og de stilte seg frem for Gud.
Verse 2
Og Josva sa til hele folket: Slik sier Herren Gud av Israel: Deres fedre bodde på den andre siden av elven i gammel tid, selv Terah, Abrahams far, og Nahors far; og de tjente andre guder.
Verse 3
Og jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, og ledet ham gjennom hele Kanaan, og mangfoldiggjorde hans etterkommere, og gav ham Isak.
Verse 4
Og jeg ga til Isak Jakob og Esau; og jeg ga til Esau fjellet Seir, til å eie; men Jakob og hans barn dro ned til Egypt.
Verse 5
Jeg sendte også Moses og Aaron, og jeg plaget Egypt, etter det som jeg gjorde blant dem; og etterpå førte jeg dere ut.
Verse 6
Og jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til havet; og egypterne forfulgte deres fedre med vogner og rytter til Rødehavet.
Verse 7
Og da de ropte til Herren, la han mørke mellom dere og egypterne, og førte havet over dem, og dekket dem; og deres øyne har sett hva jeg har gjort i Egypt: og dere har bodd i ørkenen lenge.
Verse 8
Og jeg førte dere inn i amorittenes land, som bodde på den andre siden av Jordan; de kriget mot dere, og jeg gav dem i deres hånd, slik at dere kunne eie deres land; og jeg ødela dem foran dere.
Verse 9
Da reiste Balak, sønn av Zippor, kongen av Moab, seg opp og kriget mot Israel, og sendte og kalte Balaam, sønn av Beor, for å forbande dere:
Verse 10
Men jeg ville ikke høre på Balaam; derfor velsignet han dere fortsatt: så jeg frelste dere fra hans hånd.
Verse 11
Og dere dro over Jordan, og kom til Jeriko; folket i Jeriko kjempet mot dere, amorittene, perizzittene, kanaanittene, hittittene, girgasjittene, hivittene, og jebusittene; og jeg gav dem i deres hånd.
Verse 12
Og jeg sendte hornetet foran dere, som drev dem ut fra dere, selv de to kongene av amorittene; men ikke med deres sverd, eller med deres bue.
Verse 13
Og jeg har gitt dere et land som dere ikke arbeidet for, og byer som dere ikke bygde, og dere bor i dem; av vinmarkene og olivenlundene som dere ikke plantet, spiser dere.
Verse 14
Nå frykt derfor Herren, og tjen ham i oppriktighet og sannhet; og legg bort gudene som deres fedre tjente på den andre siden av elven, og i Egypt; og tjen Herren.
Verse 15
Og hvis det virker galt for dere å tjene Herren, velg dere i dag hvem dere vil tjene; enten gudene som deres fedre tjente på den andre siden av elven, eller gudene til amorittene, i hvis land dere bor; men så sant jeg lever og mitt hus, vi vil tjene Herren.
Verse 16
Og folket svarte og sa: Gud forby at vi skulle svikte Herren, for å tjene andre guder;
Verse 17
For Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre ut av Egypt, fra slaveriet, og som gjorde de store tegnene vi så, og bevarte oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi passerte.
Verse 18
Og Herren drev ut foran oss alle folkene, selv amorittene som bodde i landet; derfor vil vi også tjene Herren; for han er vår Gud.
Verse 19
Og Josva sa til folket, Dere kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud; han er en ivrig Gud; han vil ikke tilgi deres overtredelser eller deres synder.
Verse 20
Hvis dere svikter Herren, og tjener fremmede guder, vil han vende seg mot dere og gjøre dere vondt, og ødelegge dere, etter at han har gjort godt mot dere.
Verse 21
Og folket sa til Josva: Nei; men vi vil tjene Herren.
Verse 22
Og Josva sa til folket: Dere er vitner imot dere selv at dere har valgt dere Herren, til å tjene ham. Og de sa: Vi er vitner.
Verse 23
Nå legg derfor bort, sa han, de fremmede gudene som er blant dere, og vend deres hjerter til Herren Gud av Israel.
Verse 24
Og folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans stemme vil vi adlyde.
Verse 25
Så gjorde Josva en pakt med folket den dagen, og satte dem en lov og en forskrift i Sikem.
Verse 26
Og Josva skrev disse ordene i Guds lovbok, og tok en stor stein, og satte den opp der under en eik som var ved Herrens helligdom.
Verse 27
Og Josva sa til hele folket: Se, denne steinen skal være et vitne mot oss; for den har hørt alle Herrens ord som han talte til oss: den skal derfor være et vitne for dere, så dere ikke benekter deres Gud.
Verse 28
Så lot Josva folket dra, hver mann til sin arv.
Verse 29
Og det skjedde etter disse tingene at Josva, sønn av Nun, Herrens tjener, døde, hundre og ti år gammel.
Verse 30
Og de begravde ham på grensen av hans arv i Timnatserah, som er i Efraims fjell, på nordsiden av Gaash-høyden.
Verse 31
Og Israel tjente Herren hele Josvas dager, og hele dagene til de eldste som overlevde Josva, og som kjente alle Herrens verker, som han hadde gjort for Israel.
Verse 32
Og Josef sine ben, som Israels barn brakte opp fra Egypt, begravde de i Sikem, i et område som Jakob kjøpte av Hamors sønner, far til Sikem, for hundre sølvmynter; og det ble arven til Josefs barn.
Verse 33
Og Eleasar, sønn av Aaron døde; og de begravde ham i en høyde som tilhørte hans sønn Finhas, som ble gitt ham i Efraim.