Og Herren sa til Joshua: Frykt ikke, vær ikke motløs! Ta med deg alle soldatene og reis opp til Ai: Se, jeg har gitt kongen av Ai, hans folk, hans by og hans land i din hånd.

Du skal gjøre med Ai og dens konge som du gjorde med Jeriko og dens konge; bare byttet og dyrene skal dere ta som bytte til dere selv: legg en bakhold bak byen.

Så reiste Joshua seg, og alle krigerne for å dra mot Ai; og Joshua valgte ut tretti tusen sterke menn, og sendte dem av gårde om natten.

Og han befalte dem og sa: Se, dere skal ligge i bakhold mot byen: gå ikke så langt fra byen, men vær klar alle sammen.

Og jeg, sammen med alle folket som er med meg, vil nærme oss byen; når de kommer ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.

(De vil komme ut etter oss) til vi har fått dem bort fra byen; for de vil si: De flykter for oss, som første gang; derfor vil vi flykte for dem.

Da skal dere reise dere fra bakholdet og ta byen; for Herren deres Gud vil gi den i deres hånd.

Og det skal skje, når dere har inntatt byen, at dere skal sette byen i brann; i henhold til Herrens befaling skal dere gjøre det. Se, jeg har befalt dere.

Joshua sendte dem derfor ut; de gikk for å ligge i bakhold og oppholdt seg mellom Betel og Ai, vest for byen; men Joshua overnattet den natten blant folket.

Og Joshua sto tidlig opp om morgenen, telte folket, og dro opp til byen, han og Israels eldste, foran folket til Ai.

Og alt folket, selv soldatene som var sammen med ham, dro opp og nærmet seg byen. De leiret seg nord for Ai; det var en dal mellom dem og byen.

Og han tok omtrent fem tusen menn og plasserte dem i bakhold mellom Betel og Ai, vest for byen.

Når de hadde plassert folket, hele hæren som var nord for byen, og de som lå i bakhold på vestsiden, gikk Joshua den natten ned i dalen.

Og det skjedde, da kongen av Ai så det, at de skyndte seg å stå opp tidlig; byens menn gikk ut mot Israel for å kjempe, han og hele hans folk, foran sletten; men han forsto ikke at det var et bakhold mot ham bak byen.

Og Joshua og hele Israel lot som de var blitt beseiret foran dem, og flyktet ut i ørkenen.

Og alle folket som var i Ai ble samlet for å forfølge dem; de forfulgte Joshua og ble trukket bort fra byen.

Det var ikke en mann igjen i Ai eller Betel som ikke gikk ut etter Israel; de lot byen stå åpen og forfulgte Israel.

Og Herren sa til Joshua: Rekk ut spydet som er i hånden din mot Ai; for jeg vil gi det i din hånd. Og Joshua rakte ut spydet han hadde i hånden sin mot byen.

Og bakholdet reiste seg raskt fra sitt sted, og de løp så snart han hadde strukket ut hånden; og de gikk inn i byen, tok den, og hastet seg og satte byen i brann.

Og da mennene fra Ai så seg tilbake, så de røyken fra byen stige opp til himmelen; det var ikke mulig for dem å flykte verken til høyre eller venstre; folket som hadde flyktet til ørkenen, snudde seg mot forfølgerne.

Og da Joshua og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen, og at røyken fra byen steg opp, da snudde de seg igjen og drepte mennene fra Ai.

Og de andre kom ut av byen mot dem; så de var midt i Israel, noen på denne siden og noen på den siden; og de slo dem, så ingen av dem ble tilbake eller unnslapp.

Og kongen av Ai tok de levende og tok med seg til Joshua.

Og da Israel hadde drept alle innbyggerne i Ai på marken, i ørkenen hvor de forfulgte dem, og da alle var falt for sverdet og helt opphørt å kjempe, vendte alle israelittene tilbake til Ai og angrep den med sverdet.

Og slik skjedde det at alle som ble drept den dagen, både menn og kvinner, var tolv tusen, alle mennene i Ai.

For Joshua trakk ikke hånden tilbake der han strakte ut spydet før han hadde fullstendig utslettet alle innbyggerne i Ai.

Bare dyrene og byttet fra den byen tok Israel for seg selv, i henhold til ordet fra Herren som han befalte Joshua.

Og Joshua brente Ai og gjorde den til en haug for alltid, selv en ødemark inntil denne dag.

Og kongen av Ai ble hengt opp på et tre inntil kvelden. Så snart solen var gått ned, befalte Joshua at liket hans skulle tas ned fra treet og kastes ved inngangen til byporten, og reise en stor haug med steiner der; dette står der til denne dag.

Deretter bygde Joshua et alter for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet,

slik som Moses, Herrens tjener, befalte israelittene, slik det er skrevet i Moseloven, et alter av hele steiner, som ingen mann har reist jern over; og de ofret der brennoffer til Herren og ofret fredsoffer.

Og han skrev der på steinene en kopi av Moseloven, som han skrev i nærvær av israelittene.

Og hele Israel, deres eldste, offiserer og dommere, sto på den ene siden av paktsarken, og på den siden foran prestene og levittene som bar paktsarken til Herren. Utlendingene var også med dem, halvparten stod overfor Gerisim-fjellet, og halvparten overfor Ebal-fjellet; slik som Moses, Herrens tjener, hadde befalt tidligere at de skulle velsigne folket av Israel.

Og deretter leste han alle ordene i loven, velsignelsene og forbannelsene, i samsvar med alt som er skrevet i lovens bok.

Det var ikke ett ord av alt det Moses befalte som Joshua ikke leste foran hele menigheten av Israel, med kvinnene, de små, og utlendingene som var nær dem.