Da kongene på denne siden av Jordan, i fjellene, dalene og langs kystene av det store havet mot Libanon, Hittitten, Amoritten, Kananitten, Perizzitten, Hivitten og Jebusitten hørte dette,

Da samlet de seg i enighet for å kjempe mot Joshua og Israel.

Og da innbyggerne i Gibeon hørte hva Joshua hadde gjort med Jeriko og Ai,

Så laget de en listig plan og later som de er utsendinger. De tok gamle sekker på asnene sine og sprukne vinflasker som de bandt sammen;

Og gamle sko på føttene, og gamle klær; alt brødet de hadde med var tørt og mugnet.

De gikk til Joshua i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels folk: Vi har kommet fra et langt land; inngå nå en avtale med oss.

Og mennene i Israel sa til Hivittene: Kanskje dere bor her; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?

De svarte: Vi er dine tjenere. Joshua spurte dem: Hvem er dere, og hvor er dere fra?

De svarte: Fra et meget fjernt land har dine tjenere kommet på grunn av Herren, din Gud; for vi har hørt om hans gjerninger og alt han gjorde i Egypt,

og alt han gjorde mot de to kongene av Amorittene, på den andre siden av Jordan, Sihon, kongen av Heshbon, og Og, kongen av Bashan, som var i Ashtaroth.

Derfor sa våre eldste og innbyggerne i vårt land til oss: Ta med dere mat til reisen, dra for å møte dem og si: Vi er dine tjenere; derfor må dere inngå en avtale med oss.

Dette brødet tok vi varmt med oss som proviant fra hjemmene våre den dagen vi dro; nå er det tørt og mugnet.

Disse vinflaskene, vi fylte dem nylig; nå er de sprukket; og disse klærne og skoene våre har blitt gamle på grunn av reisen.

Mennene tok av deres forsyninger, men spurte ikke Herren om råd.

Joshua inngikk fred med dem og laget en avtale om å la dem leve; og forsamlingens ledere sverget til dem.

Etter tre dager hørte de at de var naboene deres og bodde blant dem.

Og Israels barn fortsatte reisen og kom til byene deres den tredje dagen. Byene deres var Gibeon, Chephirah, Beeroth og Kirjathjearim.

Og Israels barn slo dem ikke, for ledelsen hadde sverget til dem ved Herren, Israels Gud. Hele forsamlingen klaget mot lederne.

Men lederne sa til hele forsamlingen: Vi har sverget til dem ved Herren, Israels Gud; derfor må vi ikke berøre dem.

Dette er hva vi vil gjøre: Vi skal la dem leve, så ikke vrede skal komme over oss på grunn av edsforpliktelsen vi har gitt dem.

Lederne sa til dem: La dem leve; men la dem være vedhuggere og vannbærere for hele forsamlingen, som vi har lovet dem.

Og Joshua kalte dem til seg og sa: Hvorfor har dere lurt oss ved å si: Vi kommer veldig langt borte, når dere bor her?

Nå er dere derfor forbannet, og ingen av dere skal settes fri fra å være trell, vedhuggere og vannbærere for min Guds hus.

De svarte Joshua: Vi fikk vite hvordan Herren, din Gud, befalte Moses å gi dere hele landet og utrydde alle innbyggerne fra deres ansikt; vi var svært redde for livene våre på grunn av dere, og derfor har vi gjort dette.

Og nå, se, vi er i dine hender; gjør som det synes godt og rett for deg å gjøre med oss.

Joshua handlet etter dette, og frelste dem fra Israels barn, så de ikke ble drept.

Joshua gjorde dem til vedhuggere og vannbærere for forsamlingen og for Herren, helt til denne dag, på det stedet han ville velge.