Etter Josvas død spurte Israels barn Herren og sa: Hvem skal gå først opp mot kanaanittene for å kjempe mot dem?

Og Herren sa: Juda skal gå opp, se, jeg har gitt landet i hans hender.

Og Juda sa til sin bror Simeon: Kom med meg til mitt område, så vi kan kjempe mot kanaanittene; jeg vil også gå med deg til ditt område.

Og Juda gikk opp; og Herren gav kanaanittene og perizzittene i deres hånd, og de drepte ti tusen av dem i Bezek.

De fant Adonibezek i Bezek, og de kjempet mot ham, og drepte både kanaanittene og perizzittene.

Men Adonibezek flyktet, og de forfulgte ham, og fanget ham, og kuttet av tomlene og stortærne hans.

Adonibezek sa: Som jeg har gjort mot tretti konger, som fikk tomlene og stortærne kuttet av og samlet sine rester under mitt bord; slik har Gud gjengjeldt meg. De brakte ham til Jerusalem, hvor han døde.

Nå hadde Juda-barna kjempet mot Jerusalem, og tatt det, og slått det med sverdet, og satt byen i brann.

Og etterpå gikk Juda-barna ned for å kjempe mot kanaanittene som bodde i fjellene, i sør og i dalen.

Og Juda gikk mot kanaanittene som bodde i Hebron. (Nå var navnet Hebron før Kirjatharba.) Og de drepte Sheshai, Ahiman og Talmai.

Deretter gikk han mot innbyggerne i Debir; navnet Debir var før Kirjathsepher.

Og Caleb sa: Den som slår Kirjathsepher og tar det, til ham vil jeg gi min datter Aksah til kone.

Og Otniel, sønnen til Kenaz, Calebs yngre bror, tok det; og han ga ham Aksah, sin datter, til kvinne.

Da hun kom til ham, fikk hun ham til å be sin far om et jordstykke; hun gikk av fra esellet sitt, og Caleb sa til henne: Hva ønsker du?

Og hun sa til ham: Gi meg en velsignelse, for du har gitt meg et sør-land; gi meg også vannkilder. Og Caleb ga henne de øverste kildene og de nederste kildene.

Barn av Keniten, Mosess svigerfar, gikk opp fra palmetrærnes by med Juda-barna inn i Judafjellene, sør for Arad, og de slo seg ned blant folkene.

Og Juda gikk med sin bror Simeon, og de drepte kanaanittene som bodde i Zephath, og ødela dem helt. Og byen ble kalt Hormah.

Juda tok også Gaza med kysten av det, og Askelon med kysten av det, og Ekron med kysten av det.

Og Herren var med Juda; og han drev ut innbyggerne i fjellet; men han kunne ikke drive ut innbyggerne i dalen, fordi de hadde jernvogner.

De ga Hebron til Caleb, som Moses hadde sagt; og han drev ut de tre sønnene til Anak derfra.

Benjamin-barna drev ikke ut jebusittene som bodde i Jerusalem; men jebusittene bodde sammen med Benjamin-barna i Jerusalem inntil i dag.

Og huset til Josefs hus gikk også opp mot Betel; og Herren var med dem.

Og huset til Josefs hus gikk opp mot Betel; Herren var med dem.

Og speiderne så en mann komme ut fra byen, og de sa til ham: Vis oss, vi ber deg, inngangen inn til byen, så vil vi vise deg barmhjertighet.

Og da han viste dem inngangen inn til byen, slo de byen med sverdet; men de lot mannen og hele hans familie gå.

Og mannen dro inn i hetittenes land, og bygde en by, og kalte navnet Luz: som er hans navn inntil denne dag.

Verken Manasseh klarte å drive ut innbyggerne i Bethshean og dens byer, eller Taanach og dens byer, eller innbyggerne i Dor og dens byer, eller innbyggerne i Ibleam og dens byer, eller innbyggerne i Megiddo og dens byer; men kanaanittene ønsket å bo i landet.

Det skjedde at da Israel ble sterkt, satte de kanaanittene i tribut, men drev dem ikke helt ut.

Verken Ephraim drev ut kanaanittene som bodde i Gezer; men kanaanittene bodde i Gezer blant dem.

Verken Zebulon drev ut innbyggerne i Kitron eller Nahalol; men kanaanittene bodde blant dem og måtte betale tributt.

Verken Asher drev ut innbyggerne i Accho, eller innbyggerne i Zidon, eller Ahlab, eller Achzib, eller Helbah, eller Aphik, eller Rehob.

Men Asherittene bodde blant kanaanittene, innbyggerne i landet, for de drev dem ikke ut.

Verken Naftali drev ut innbyggerne i Bethshemesh eller Bethanath; men han bodde blant kanaanittene, innbyggerne i landet; innbyggerne i Bethshemesh og Bethanath måtte betale tributt til dem.

Og amorittene tvang Dan-barna inn i fjellet; for de ville ikke la dem komme ned til dalen.

Men amorittene ville bo på fjellet Heres i Aijalon, og i Shaalbim: likevel var huset til Josef mektig, slik at de ble tributære.

Kysten av amorittene strakte seg fra oppstigningen til Akrabbim, fra klippen og oppover.