Jeptah, gileaditten, var en mektig kriger, og han var sønn av en horo; Gilead var far til Jeptah.

Og Gileads kone fødte ham sønner; og sønnene hennes vokste opp, og de drev ut Jeptah og sa til ham: "Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne."

Da flyktet Jeptah fra sine brødre og bodde i landet Tob; og det samlet seg verdiløse menn til Jeptah, og de gikk ut med ham.

Og det skjedde etter en tid at ammonittene tok til krig mot Israel.

Og så gikk de eldste i Gilead for å hente Jeptah fra landet Tob.

Og de sa til Jeptah: "Kom og vær vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene."

Og Jeptah sa til Gileads eldste: "Hatet dere ikke meg og drev meg ut av min fars hus? Og hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?"

Og Gileads eldste sa til Jeptah: "Derfor vender vi nå tilbake til deg, så du kan dra med oss og kjempe mot ammonittene, og være vår hoved over alle innbyggerne i Gilead."

Og Jeptah sa til Gileads eldste: "Hvis dere tar meg hjem igjen for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, blir jeg da deres leder?"

Og Gileads eldste sa til Jeptah: "Herren vitner mellom oss, om vi ikke gjør som du har sagt."

Så gikk Jeptah med Gileads eldste, og folket gjorde ham til leder over seg; og Jeptah fremsatte alle sine ord for Herren i Mizpeh.

Og Jeptah sendte bud til kongen av ammonittene og sa: "Hva har du imot meg, at du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?"

Og kongen av ammonittene svarte Jeptahs bud: "Fordi Israel tok bort mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du derfor gi tilbake landet."

Og han sa til ham: "Jeptah sier: Israel tok ikke bort landet til Moab, eller landet til ammonittene."

Og han sa til ham: "Jeptah sier: Israel tok ikke bort landet til Moab, eller landet til ammonittene."

Men da Israel kom opp fra Egypt og gikk gjennom ørkenen til Rødehavet, kom de til Kadesh;

Da sendte Israel bud til kongen av Edom og sa: "La meg få passere gjennom ditt land; men kongen av Edom ville ikke høre på det. Og de sendte på samme måte til kongen av Moab, men han ville ikke gi sitt samtykke, og Israel ble værende i Kadesh."

Så gikk de gjennom ørkenen, rundt landet Edom og landet Moab, og kom fra østsiden av Moab og slo leir på den andre siden av Arnon; for Arnon var grensen til Moab.

Og Israel sendte bud til Sihon, kongen av amorittene, kongen i Hesbon; og Israel sa til ham: "La oss få passere gjennom ditt land til vår plass."

Men Sihon stolte ikke på Israel om å la dem passere gjennom grensene sine; men Sihon samlet hele sitt folk og slo leir i Jahaz og kjempet mot Israel.

Og Herren, Israels Gud, ga Sihon og alt hans folk i Israels hånd, og de slo dem; så Israel inntok hele landet til amorittene, innbyggerne i det landet.

Og de inntok alle amorittenes kyster, fra Arnon til Jabbok, og fra ørkenen til Jordan.

Så har nå Herren, Israels Gud, drevet ut amorittene foran sitt folk Israel; burde ikke du da ha rett til å eie det?

Vil ikke du eie det som Chemosh, din gud, kan gi deg? Det som Herren, vår Gud, driver bort foran oss, det vil vi eie.

Og nå er du bedre enn Balak, sønn av Zippor, kongen av Moab? Har han noen gang stridd mot Israel, eller har han noen gang kjempet mot dem,

Mens Israel bodde i Hesbon og dens byer, og i Aroer og dens byer, og i alle byene langs Arnon i tre hundre år? Hvorfor har dere da ikke fått dem tilbake i løpet av den tiden?

Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg; Herren, Dommeren, vær dommer i dag mellom Israels barn og ammonittene."

Men kongen av ammonittene ville ikke lytte til ordene som Jeptah sendte.

Da kom Herrens Ånd over Jeptah, og han dro over Gilead og Manasse, og dro over Mizpeh i Gilead, og fra Mizpeh i Gilead dro han over til ammonittene.

Og Jeptah avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du uten tvil gir ammonittene i min hånd,"

Og Jeptah avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du gir ammonittene i min hånd,"

Da skal det skje at hva som helst som kommer ut av dørene til mitt hus for å møte meg, når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, skal tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer."

Så dro Jeptah over til ammonittene for å kjempe; og Herren ga dem i hans hånd.

Og Jeptah kom til Mizpeh til sitt hus, og se, hans datter kom ut for å møte ham med trommer og dans; og hun var hans eneste barn; bortsett fra henne hadde han verken sønn eller datter.

Og da han så henne, rev han sine klær og sa: "Å kjære datter! Du har gjort meg trist, for jeg har åpnet munnen min for Herren, og jeg kan ikke gå tilbake."

Og hun sa til ham: "Far, hvis du har åpnet munnen din for Herren, gjør med meg etter det som du ba om; for Herren har hevet hevn for deg mot dine fiender, mot ammonittene."

Og hun sa til sin far: "Gi meg to måneder, slik at jeg kan klage over min jomfrudom, jeg og mine venninner."

Og han sa: "Gå." Og han sendte henne bort i to måneder; og hun gikk med sine venninner og sørget over sin jomfrudom på fjellene.

Og det skjedde ved slutten av to måneder at hun kom tilbake til faren sin, som hadde fått henne tilbake; og hun kjente ingen mann. Og det var en skikk i Israel,

At Israels døtre hvert år gikk for å holde klage over Jeptah, gileaditten, i fire dager i året.