Verse 1
I de dager var det ingen konge i Israel, og Danittens stamme søkte etter en arv å bo i, for de hadde ikke fått tildelt hele sin arv blant Israels stammer inntil den dagen.
Verse 2
Danittens barn sendte fem modige menn fra Zorah og Eshtaol for å utforske landet, og de sa til dem: Gå, utforsk landet! Da de kom til Efraims fjell, til Micahs hus, tok de inn der.
Verse 3
Da de var ved Micahs hus, kjente de stemmen til den unge levitten, og de vendte seg dit og spurte ham: Hvem har brakt deg hit? Hva gjør du på dette stedet? Hva har du her?
Verse 4
Og han svarte dem: Slik og slik behandler Micah meg, og han har ansatt meg; jeg er hans prest.
Verse 5
De sa til ham: Søk råd fra Gud, så vi kan vite om den veien vi går vil bli vellykket.
Verse 6
Og presten sa til dem: Gå i fred; Herren er med dere på veien.
Verse 7
De så folket som bodde der, hvordan de levde trygt, etter Zidoniers skikk, stille; det fantes ingen fyrste i landet som kunne sette dem på skam, og de var langt fra Zidoniere og hadde ingen forbindelser med andre.
Verse 8
Da kom de tilbake til sine brødre i Zorah og Eshtaol, og deres brødre spurte dem: Hva sier dere?
Verse 9
Og de svarte: Stå opp, la oss dra mot dem! For vi har sett landet, og se, det er veldig godt! Er dere stille? Vær ikke trege med å gå og ta landet i eie.
Verse 10
Når dere går, skal dere komme til et folk som lever trygt, og til et stort land; for Gud har overgitt det til dere; et sted hvor det ikke er mangel på noe som finnes på jorden.
Verse 11
Og av Danittenes slekt dro det derfra 600 menn med krigsvåpen, fra Zorah og Eshtaol.
Verse 12
De dro opp og satte opp leir i Kirjath-jearim i Juda; derfor kalte de stedet Mahanehdan helt til i dag; se, det ligger bak Kirjath-jearim.
Verse 13
De gikk derfra til Efraims fjell og kom til Micahs hus.
Verse 14
Da svarte de fem mennene som hadde vært for å utforske Laish, og sa til sine brødre: Vet dere at det er en efod, terafim, en gravet avgud og en støpt avgud i disse husene? Vurder nøye hva dere skal gjøre.
Verse 15
Og de vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, selv til Micahs hus, og hilste ham.
Verse 16
Og de 600 mennene med krigsvåpen, tilhørende Danittene, stod ved inngangen til porten.
Verse 17
De fem mennene som hadde vært for å utforske landet gikk inn dit, tok graven avgud, efoden, terafimene og den støpte avgud, mens presten stod ved inngangen til porten med de 600 mennene utstyrt med krigsvåpen.
Verse 18
Disse gikk inn i Micahs hus og tok den graven avgud, efoden, terafimene og den støpte avgud. Da sa presten til dem: Hva gjør dere?
Verse 19
Og de svarte ham: Vær stille, legg hånden din på munnen, og bli med oss, og vær en far og prest for oss! Er det bedre for deg å være prest for ett menneskes hus, eller bli prest for en stamme og en familie i Israel?
Verse 20
Og presten ble glad i sitt hjerte, og han tok efoden, terafimene og den gravede avgud, og gikk inn i blant folket.
Verse 21
Så snudde de seg og dro bort, og satte de små, storfe og vogn foran seg.
Verse 22
Og da de hadde kommet god vei fra Micahs hus, samlet mennene som bodde nær Micahs hus seg og innhentet Danittene.
Verse 23
Og de ropte til Danittene. De vendte seg mot Micah og sa til ham: Hva plager deg, at du kommer med slik en skare?
Verse 24
Og han svarte: Dere har tatt mine guder som jeg laget, og presten, og dere er gått bort; hva har jeg mer? Hva er dette dere sier til meg: Hva plager deg?
Verse 25
Danittene sa til ham: La ikke stemmen din bli hørt blant oss, for ellers kan hissige menn komme over deg, og du kan miste livet, sammen med livet til din husstand.
Verse 26
Danittene dro sin vei, og da Micah så at de var for sterke for ham, snudde han seg og gikk tilbake til sitt hus.
Verse 27
Og de tok det Micah hadde laget, og presten han hadde, og kom til Laish, til et folk som levde stille og trygt; de slo dem med sverdet og brente byen med ild.
Verse 28
Og det var ingen redningsmann, for det var langt fra Sidon, og de hadde ingen kontakt med noen; og det lå i dalen ved Bethrehob. Så bygde de en by, og bosatte seg der.
Verse 29
Og de kalte byen Dan, etter navnet til Dan, sin far, som ble født for Israel; men navnet på byen var først Laish.
Verse 30
Danittene opprettet den gravede avgud; og Jonathan, sønn av Gershom, sønn av Manasse, han og sønnene hans var prester for Dan-stammen fram til landets fangenskap.
Verse 31
Og de reiste opp Micahs graven avgud, som han laget, så lenge huset til Gud var i Shiloh.