Verse 1
Det skjedde på den tiden da det ikke var noen konge i Israel, at det var en viss levitt som bodde i Efraims fjell, og han tok til seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
Verse 2
Og medhustruen sviktet ham og dro bort fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda, og var der i fire måneder.
Verse 3
Og mannen hennes sto opp og gikk etter henne for å tale vennlig til henne for å hente henne tilbake, med sin tjener og et par esler; hun tok ham inn i sitt fars hus, og da faren til jenta så ham, gledet han seg over å møte ham.
Verse 4
Og svigerfaren, faren til jenta, holdt ham igjen; og han ble hos ham i tre dager: de spiste og drakk og overnattet der.
Verse 5
Og det skjedde på den fjerde dagen, da de tidlig om morgenen sto opp, at han sto opp for å dra; men damens far sa til svigersønnen sin: "Spis litt brød for å styrke deg, så kan dere dra videre."
Verse 6
Og de satte seg ned og spiste og drakk sammen; for kvinnens far hadde sagt til mannen: "Vær vennlig, jeg ber deg, og bli hele natten, så ditt hjerte kan bli glad."
Verse 7
Og da mannen sto opp for å dra, oppmuntret svigerfaren ham, så han ble igjen der.
Verse 8
Og han sto tidlig opp den femte dagen for å dra; svigerfaren sa: "Spis litt brød først, vær så snill." De ble der til ettermiddagen, og de spiste sammen.
Verse 9
Og da mannen sto opp for å dra, sa han, sammen med sin medhustru og sin tjener: "Se, nå nærmer det seg kveld. Jeg ber dere, bli hele natten her; dagen går mot slutten. Overnatt her, så deres hjerter kan bli glade; og i morgen kan dere dra tidlig hjem igjen."
Verse 10
Men mannen ville ikke bli over natten, men han sto opp og dro, og kom til Jebus, som er Jerusalem; og der var to saddede esler med ham, og hans medhustru var også med ham.
Verse 11
Og da de var ved Jebus, var dagen allerede langt omme; og tjeneren sa til mesteren: "Kom, jeg ber deg, la oss gå inn i denne jebusittbyen og overnatte der."
Verse 12
Men mesteren sa til ham: "Vi vil ikke gå inn i en fremmed by som ikke er av Israels folk; vi vil dra videre til Gibeah."
Verse 13
Og han sa til sin tjener: "Kom, la oss nærme oss en av disse stedene for å overnatte, enten i Gibeah eller i Ramah."
Verse 14
Og de dro videre og gikk sin vei; og solen gikk ned over dem da de var ved Gibeah, som tilhører Benjamin.
Verse 15
Og de svingte av dit for å gå inn og overnatte i Gibeah; da han gikk inn, satte han seg ned i en gate i byen; for ingen tok dem inn i huset for å overnatte.
Verse 16
Og se, det kom en gammel mann fra sitt arbeid ute på marka om kvelden, som også var fra Efraims fjell; og han oppholdt seg i Gibeah; men mennene på stedet var benjamitter.
Verse 17
Og da han løftet opp øynene, så han en vandringsmann i gaten i byen; og den gamle mannen sa: "Hvor går du hen? Og hvor kommer du fra?"
Verse 18
Og han sa til ham: "Vi passerer fra Betlehem i Juda til Efraims fjell; derfra er jeg; jeg dro til Betlehem i Juda, men nå er jeg på vei til HERRENS hus; og ingen tar imot meg i huset."
Verse 19
Likevel har vi både høy og fôr til eslene våre; og vi har brød og vin til meg, og til din medhustru, og til den unge mannen som er med dine tjenere: det mangler oss ingenting.
Verse 20
Og den gamle mannen sa: "Fred være med deg; la alle dine behov hvile på meg; bare ikke overnatt i gaten."
Verse 21
Så han tok ham inn i sitt hus, og ga fôr til eslene; de vasket føttene sine, og spiste og drakk.
Verse 22
Mens de gledet seg, se, mennene i byen, noen onde menn, omringet huset og banket på døren, og sa til husets herre, den gamle mannen: "Bring ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan misbruke ham."
Verse 23
Og mannen, husets herre, gikk ut til dem og sa: "Nei, mine brødre, nei, vær så snill, gjør ikke så vondt; siden denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne dårskapen."
Verse 24
Se, her er min datter, en jomfru, og hans medhustru; dem vil jeg gi dere nå, og ydmyke med dem, og gjøre med dem hva som virker godt for dere; men til denne mannen må dere ikke gjøre noe så avskyelig.
Verse 25
Men mennene ville ikke høre på ham; så mannen tok sin medhustru og førte henne ut til dem; og de misbrukte henne hele natten til morgen; og da dagens lys begynte å komme, slapp de henne.
Verse 26
Så kom kvinnen i daggryet og falt sammen ved døren til mannens hus, hvor hennes herre var, til det ble lyst.
Verse 27
Og hennes herre sto opp om morgenen og åpnet husets dører og gikk ut for å gå sin vei; og se, medhustruen hans var kollapset ved døren til huset, og hendene hennes var på terskelen.
Verse 28
Og han sa til henne: "Stå opp, og la oss dra." Men ingen svarte. Så mannen tok henne opp på en esel og dro til sitt sted.
Verse 29
Og da han kom hjem, tok han en kniv og grep sin medhustru og delte henne, sammen med beina hennes, i tolv biter, og sendte henne til alle Israels grenser.
Verse 30
Og det var slik at alle som så det, sa: "Det har ikke vært noe slikt verk hverken gjort eller sett siden den dagen da Israels barn kom opp fra Egyptens land til denne dag: tenk over det, ta råd og del deres meninger."