Og en engel av Herren kom opp fra Gilgal til Bochim, og sa: Jeg førte dere opp fra Egypt, og har brakt dere til det landet som jeg lovet deres fedre; og jeg sa: Jeg vil aldri bryte min pakt med dere.

Dere skal ikke inngå noen avtale med innbyggerne i dette landet; dere skal ødelegge deres altere; men dere har ikke adlydt min røst: Hva er det dere har gjort?

Derfor sa jeg også: Jeg vil ikke drive dem ut foran dere; men de skal være som torner i deres sider, og deres guder skal være en snare for dere.

Og det skjedde at da engelen av Herren talte disse ordene til hele Israels barn, hevet folket sine stemmer og gråt.

Og de kalte stedet Bochim; og de ofret der til Herren.

Og da Josva hadde latt folket gå, gikk Israels barn hver til sin arv for å arve landet.

Og folket tjente Herren hele Josvas dager, og hele de eldres dager som levde etter Joshua, de som hadde sett alle de store gjerningene som Herren hadde gjort for Israel.

Og Josva, Nun's sønn, Herrens tjener, døde, hundre og ti år gammel.

Og de begravde ham ved sin arv, i Timnatheres, i Efraimsfjell, på nordsiden av bakken Gaash.

Hele den generasjonen samlet seg med sine forfedre; og det oppstod en ny generasjon blant dem, som ikke kjente Herren, ei heller de gjerningene han hadde gjort for Israel.

Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og tjente Baalene.

De forlot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, og fulgte andre guder, avgudene hos folkeslagene rundt dem, og bøyde seg for dem, og provoserte Herren til vrede.

Og de forlot Herren og tjente Baal og Astarte.

Herrens vrede blusset opp mot Israel, og han overgav dem til plyndrere som herjet dem. Han solgte dem til fiendene rundt, så de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.

Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde lovet dem; og de ble sterkt plaget.

Likevel reiste Herren opp dommere, som frelste dem ut av hendene på dem som plyndret dem.

Men de ville ikke høre på sine dommere; de oppsøkte andre guder og bøyde seg for dem. De vendte raskt bort fra veien som deres fedre hadde gått, som adlød Herrens bud; men det gjorde ikke de.

Når Herren reiste opp dommere for dem, var han med dommeren og reddet dem ut av hendene på sine fiender i dommerens dager; for Herren angret på grunn av deres klager over dem som undertrykte og plaget dem.

Men da dommeren døde, vendte de tilbake og ble enda mer korrupte enn foreldrene, ved å følge andre guder, tjene dem og bøye seg for dem; de stoppet ikke fra sine egne gjerninger eller fra sin stivsinnede vei.

Herrens vrede blusset opp mot Israel; han sa: Fordi dette folk har brutt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke har hørt min røst,

vil jeg heller ikke fra nå av drive ut noen av nasjonene som Josva lot bli igjen da han døde:

For å prøve Israel, om de vil holde seg til Herrens vei og vandre i den, slik deres fedre gjorde, eller ikke.

Derfor lot Herren de nasjonene bli igjen, uten å haste med å drive dem ut; han overgav dem heller ikke i Josvas hånd.