Mennene i Israel hadde sverget i Mizpeh og sagt: Ingen av oss skal gi vår datter til Benjamin til ektefelle.

Og folket kom til Guds hus og var der hele kvelden foran Gud, og løftet stemmen sin og gråt voldsomt;

Og de sa: Å, HERRE, Gud av Israel, hvorfor har dette skjedd i Israel, at det i dag mangler en stamme?

Og den neste dagen stod folket tidlig opp, bygde der et altar, og ofret brennoffer og fredsoffer.

Og Israels folk sa: Hvem av alle Israels stammer kom ikke til HERREN i Mizpeh? For de hadde avgitt en stor ed om at den som ikke kom til HERREN, skulle drepes.

Og Israels barn sørget for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme borte fra Israel.

Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden vi har sverget til HERREN at vi ikke vil gi dem av våre døtre?

Og de sa: Hvilken stamme i Israel kom ikke til Mizpeh for HERREN? Se, ingen fra Jabeshgilead kom til forsamlingen.

For folket ble talt, og se, ingen av innbyggerne i Jabeshgilead var der.

Menigheten sendte derfor tolv tusen av de tapreste menn og befalte dem: Gå og utrydd innbyggerne i Jabeshgilead med sverdet, inkludert kvinner og barn.

Og dette er hva dere skal gjøre: Utrydd enhver mann og enhver kvinne som har ligget med en mann.

De fant blant innbyggerne i Jabeshgilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde ligget med menn, og de brakte dem til leiren i Shiloh, i Kanaan.

Hele menigheten sendte noen for å tale til Benjamin-barna som var i klippen Rimmon, for å kalle dem tilbake.

Benjamin kom tilbake på den tiden, og de ga dem koner fra kvinnene i Jabeshgilead som de hadde reddet; men de var ikke nok for dem.

Folket hadde medfølelse for Benjamin, fordi HERREN hadde laget en splittelse i Israels stammer.

Da sa de eldre: Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden kvinnene er blitt utryddet fra Benjamin?

De sa: Det må være en arv for dem som er berget fra Benjamin, så ikke en stamme blir ødelagt fra Israel.

Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for folket i Israel har sverget og sagt: Forbannet være den som gir en kvinne til Benjamin.

Og de sa: Se, det er en fest for HERREN i Shiloh hvert år, på et sted nord for Betel, øst for veien fra Betel til Sichem, og sør for Lebonah.

Derfor befalte de Benjamin-barna: Gå og ligg i bakhold i vinmarkene.

Og se, hvis døtrene i Shiloh kommer ut for å danse, skal dere gå ut fra vinmarkene og ta hver sin kone fra døtrene i Shiloh og dra til Benjamin.

Og det skal skje at når deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær vennlige mot dem for vår skyld, for vi har ikke reservert hver mann sin kone under krigen; dere har ikke gitt dem på dette tidspunktet, og derfor skal dere ikke være skyldige.

Benjamin-barna gjorde slik og tok seg koner fra dem som danset, i samsvar med sitt antall, og de dro tilbake til sitt arveland, bygde opp byene og bosatte seg der.

Og Israels barn dro derfra på den tiden, hver mann til sin stamme og til sin familie, og de dro ut derfra til sin arv.

På den tiden var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde det som han mente var rett.