Verse 1
Og hvis en sjel synder, hører stemmen av eder og er vitne, enten han har sett eller kjent til det; hvis han ikke bekjenner det, da skal han bære sin skyld.
Verse 2
Eller hvis en sjel berører noe urent, enten det er liket av et urent dyr, eller liket av urent storfe, eller likene av urene krypdyr, og hvis det ikke er kjent for ham; da skal han også være uren og skyldig.
Verse 3
Eller hvis han berører urenhet hos mennesker, hva slags urenhet det måtte være som en mann blir uren av, og det er skjult for ham; når han får vite om det, da skal han være skyldig.
Verse 4
Eller hvis noen sverger, gjør en ed om å gjøre noe ondt eller godt, hva det enn måtte være som en mann uttaler med ed, og det er skjult for ham; når han får vite om det, da skal han være skyldig.
Verse 5
Og det vil skje, når han er skyldig i en av disse tingene, at han skal bekjenne sin synd:
Verse 6
Og han skal bringe sitt søsoffer for synd til Herren; et hunndyr fra flokken, et lam eller en killing av geiter, som et syndoffer; og presten skal gjøre soning for ham angående hans synd.
Verse 7
Og hvis han ikke er i stand til å bringe et lam, da skal han for sin forbrøtelse, som han har gjort, bringe to turtelduer eller to unge duer til Herren; én som syndoffer, og den andre som brennoffer.
Verse 8
Og han skal bringe dem til presten, som skal offrere den første som syndoffer og knekke hodet av turtelduen; men han skal ikke dele den i to:
Verse 9
Og han skal sprinke blodet fra syndofferet på sidene av alteret; og resten av blodet skal presses ut ved bunnen av alteret: det er et syndoffer.
Verse 10
Og han skal ofre den andre som brennoffer, etter mønsteret; og presten skal gjøre soning for ham for sin synd som han har syndet, og det skal bli ham tilgitt.
Verse 11
Men hvis han ikke kan bringe to turtelduer eller to unge duer, da skal han som har syndet, bringe et tiendepart av efa fint mel som syndoffer; han skal ikke legge olje på det, og han skal ikke legge noe røkelse på det; for det er et syndoffer.
Verse 12
Da skal han bringe det til presten, og presten skal ta en håndfull av det, som han brenner på alteret, som et minne til Herren: det er et syndoffer.
Verse 13
Og presten skal gjøre soning for ham angående synden han har begått, og det skal bli ham tilgitt; og restene skal være prestens, som et kornsoffer.
Verse 14
Og Herren talte til Moses og sa,
Verse 15
Hvis en sjel begår en forbrøtelse, og synder i uvitenhet om de hellige tingene til Herren; da skal han bringe for sin forbrøtelse til Herren en vær uten feil fra flokkene, i henhold til din vurdering av sølv, etter helligdommens mål, som et forbrøtelsesoffer:
Verse 16
Og han skal gjøre opp for skaden han har påført den hellige tingen, og skal legge til en femtedel; og gi det til presten: og presten skal gjøre soning for ham med væren av forbrøtelsesofferet, og det skal bli ham tilgitt.
Verse 17
Og hvis en sjel synder, og begår noe av disse tingene som er forbudt ved Herrens bud; selv om han ikke visste det, er han fortsatt skyldig, og skal bære sin skyld.
Verse 18
Og han skal bringe en vær uten feil fra flokken, med din vurdering, som forbrøtelsesoffer, til presten; og presten skal gjøre soning for ham for sin uvitenhet, der han gjorde feil, og ikke visste det, og det skal bli ham tilgitt.
Verse 19
Det er et forbrøtelsesoffer: han har helt sikkert overtrådt mot Herren.