Verse 1
Og Herren talte til Moses og sa:
Verse 2
Hvis en sjel synder og begår et overtramp mot Herren, og lyver mot sin nabo i det som er betrodd ham å bevare, eller i en gjeld, eller i noe som er bortført med makt, eller har lurt sin nabo;
Verse 3
Eller har funnet det som var tapt, og lyver om det, og sverger falskt; i noen av alle disse som en mann gjør, synder han i dem:
Verse 4
Da skal det skje, fordi han har syndet og er skyldig, at han skal gi tilbake det han tok med makt, eller det som han har fått på en bedragende måte, eller det som er betrodd ham å bevare, eller den tapte gjenstanden han fant,
Verse 5
Eller alt som han har sverget falskt om; han skal gi det tilbake i sitt opprinnelige beløp, og legge til en femtedel mer, og gi det til ham som det tilhører, på dagen for sitt skyldoffer.
Verse 6
Og han skal bringe sitt skyldoffer til Herren, en vær uten feil fra flokken, med din vurdering, som et skyldoffer, til presten:
Verse 7
Og presten skal gjøre soning for ham foran Herren: og det skal bli ham tilgitt for alt det han har gjort i sitt overtramp.
Verse 8
Og Herren talte til Moses og sa,
Verse 9
Kommandér Aaron og hans sønner, og si: Dette er loven om brennofferet: Det er brennofferet, fordi det brenner på alteret hele natten til morgenen, og ilden på alteret skal brenne i det.
Verse 10
Og presten skal ta på seg sine linklær, og hans linklærbukser skal han ta på sin kropp, og ta opp asken som ilden har fortært med brennofferet på alteret, og han skal sette dem ved siden av alteret.
Verse 11
Og han skal ta av seg sine klær, og ta på seg andre klær, og bære asken ut av leiren til et rent sted.
Verse 12
Og ilden på alteret skal brenne i det; den skal ikke slukkes: og presten skal legge ved på det hver morgen, og sette brennofferet i orden på det; og han skal brenne fettet av fredsofferet der.
Verse 13
Ilden skal alltid brenne på alteret; den skal aldri slukkes.
Verse 14
Og dette er loven om matofferet: Aaron sine sønner skal ofre det foran Herren, foran alteret.
Verse 15
Og han skal ta av det sin håndfull, av mel av matofferet og olje derfra, og alt røkelse som er på matofferet, og skal brenne det på alteret til en søt duft, til Herrens minne.
Verse 16
Og restene skal Aaron og hans sønner spise: med usyret brød skal det spises på det hellige sted; i forhusgården i møtestedet skal de spise det.
Verse 17
Det skal ikke være bakt med surdeig. Jeg har gitt det til dem som deres del av mine ofre gjort ved ild; det er mest hellig, som syndofferet, og som skyldofferet.
Verse 18
Alle menn blant Aaron sine barn skal spise av det. Det skal være en evig bestemmelse i deres slekter angående ofrene til Herren gjort ved ild: enhver som berører dem skal være hellig.
Verse 19
Verse 20
Dette er offringen til Aaron og hans sønner, som de skal ofre til Herren den dagen han blir salvet; tiendeparten av et efah fint mel til et evig matoffer, halvparten om morgenen, og halvparten om kvelden.
Verse 21
I en panne skal det lages med olje; og når det er bakt, skal du bære det inn: og de bakte bitene av matofferet skal du ofre til en søt duft til Herren.
Verse 22
Og presten av hans sønner som er salvet i hans sted skal ofre det: det er en evig bestemmelse for Herren; det skal brennes helt.
Verse 23
For hvert matoffer for presten skal helt brennes: det skal ikke spises.
Verse 24
Verse 25
Tal til Aaron og hans sønner, og si: Dette er loven om syndofferet: På stedet hvor brennofferet blir slaktet, skal syndofferet bli slaktet for Herren; det er mest hellig.
Verse 26
Presten som ofrer det for synd skal spise det: i hellig sted skal det spises, i forsamlingsgården til møtestedet.
Verse 27
Hva som helst som berører kjøttet der skal være hellig: og når det sprinkles av blod på noe plagg, skal du vaske det som ble sprøytet på i hellig sted.
Verse 28
Men den leirkrukken der det er kokt skal brytes: og hvis det er kokt i en kobberpanne, skal det både skrubbes og skylles i vann.
Verse 29
Alle menn blant prestene skal spise av det: det er mest hellig.
Verse 30
Og noe syndoffer, hvorav noe av blodet bringes inn i møtestedet for å gjøre soning i hellig sted, skal ikke spises: det skal brennes i ilden.