På samme måte er dette loven for skyldofferet: det er veldig hellig.

På det stedet hvor de slakter brenofferet, skal de drepe skyldofferet, og blodet skal han sprenge rundt om på alteret.

Og han skal offre alt fettet av det; halen og fettet som dekker innmaten,

og de to nyrene, og fettet som sitter på dem, ved flankene, og dekselet som er over leveren, med nyrene skal han ta bort:

Og presten skal brenne dem på alteret som et ildoffer for HERREN: det er et skyldoffer.

Hver mannlig prest skal spise av det: det skal spises på det hellige stedet; det er veldig hellig.

Som syndofferet er, slik er skyldofferet: der er én lov for dem: presten som gjør soning for synden med det, skal ha det.

Og presten som ofrer en hver manns brenoffer, skal selv ha skinnet av det brente offeret han har ofret.

Og alt matofferet som er bakt i ovnen, og alt som er tilberedt i pannen, og i kasserollen, skal være prestens som ofrer det.

Og hver matoffer, blandet med olje, og tørr, skal alle sønner av Aron ha, en like mye som den andre.

Og dette er loven for fredsofferet som han skal ofre til HERREN.

Hvis han ofrer det som et takoffer, skal han ofre usyrede kaker blandet med olje, usyrede kjeks salvet med olje, og kaker blandet med olje, av fint mel, stekt.

I tillegg til kakene skal han ofre surdeigsbrød som et takoffer av fredsofferet.

Og av det skal han ofre en av hele oblasjonen som et heveoffer til HERREN, og det skal være prestens som sprer blodet av fredsofferet.

Og kjøttet av fredsofferet for takofferet skal spises samme dag det ofres; han skal ikke la noe av det bli til påfølgende morgen.

Men hvis offeret er et løfteoffer eller et frivillig offer, skal det spises samme dag han ofrer sitt offer; og neste dag skal restene av det også spises.

Men resten av kjøttet av offeret på den tredje dagen skal brennes.

Og hvis noe av kjøttet av fredsofferet blir spist på den tredje dagen, skal det ikke godtas, og det vil ikke bli tilregnet den som ofret det: det skal være avskyelig, og sjelen som spiser av det skal bære sin urett.

Og kjøttet som berører noe urent skal ikke spises; det skal brennes med ild: men av det kjøttet skal alle som er rene spise av det.

Men sjelen som spiser av kjøttet av fredsofferet, som tilhører HERREN, og har sin urenhet på seg, skal bli avskåret fra sitt folk.

Mer enn det skal sjelen som berører noe urent, som menneskers urenhet, eller noe urent dyr, eller noe avskyelig urent, og spiser av kjøttet av fredsofferet, som tilhører HERREN, bli avskåret fra sitt folk.

Og HERREN talte til Moses og sa,

Tal til Israels barn og si: Dere skal ikke spise noe fett fra okse, sau eller geit.

Og fettet av dyret som dør av seg selv, og fettet av det som blir revet av dyr, kan brukes til andre formål; men dere skal på ingen måte spise av det.

For den som spiser fettet av dyret, som mennesker ofrer ildoffer til HERREN, skal bli avskåret fra sitt folk.

Dessuten skal dere ikke spise noe blod, enten det er av fugl eller dyr, i noen av deres boliger.

Den som spiser noe blod, skal selv bli avskåret fra sitt folk.

Og HERREN talte til Moses og sa,

Tal til Israels barn og si: Den som ofrer et fredsoffer til HERREN, skal bringe sitt heveoffer til HERREN av sitt fredsoffer.

Hans egne hender skal bringe tilbudene til HERREN, laget av ild, fettet med brystet, det skal han bringe, så brystet kan vris som et viftetilbud for HERREN.

Og presten skal brenne fettet på alteret, men brystet skal være til Aron og hans sønner.

Og den høyre skulderen skal dere gi til presten som et heveoffer av deres fredsoffer.

Han blant Arons sønner, som ofrer blodet av fredsoffrene og fettet, skal ha den høyre skulderen som sin del.

For det viftede brystet og den hevede skulderen har jeg tatt fra Israels barn fra fredsoffrene, og har gitt dem til Aron presten og hans sønner som en evig forskrift fra blant Israels barn.

Dette er delen av innvielsen til Aron og hans sønner, av tilbudene til HERREN laget av ild, på den dagen da han ble presentert for å tjene HERREN i presteembetet;

Hvilken HERREN befalte å gi dem av Israels barn, på den dagen han innviet dem, som en evig forskrift gjennom deres generasjoner.

Dette er loven for brenofferet, for matofferet, for syndofferet, for skyldofferet, for innvielsene og for fredsoffrene;

Som HERREN befalte Moses på Sinai-fjellet, den dagen han befalte Israels barn å ofre sine oblasjoner til HERREN, i Sinai-ørkenen.