Siden mange har tatt på seg å gi en klar fremstilling av de tingene som er helt sikkert trodd blant oss,

som de som var øyenvitner fra begynnelsen og forkynnere av ordet har overlevert til oss;

så virker det også riktig for meg, etter å ha fått full forståelse av alt fra begynnelsen, å skrive til deg i orden, kjære Teofil,

slik at du kan vite sikkerheten omkring de tingene som du har blitt lært.

Det var på Herodes tid, kongen av Judea, en prest ved navn Sakarias, tilhørende Abias skift, og hans kone var fra Aarons døttre, som het Elisabeth.

og hans kone var en av Aarons døtre, hun het Elisabeth. De var begge rettferdige for Gud, og fulgte alle Herrens bud og forskrifter uten anklage.

De hadde ingen barn fordi Elisabeth var ufruktbar, og de var begge godt oppe i årene.

Og det skjedde, mens han utførte prestetjenesten for Gud i sin orden,

i samsvar med prestetjenestens skikker, ble hans lodd å tenne røkelse når han gikk inn i Herrens tempel.

Og hele folkemengden ba utenfor i tiden for røkelse.

Og en engel viste seg for ham som sto på høyre side av røkelsesalteret.

Og da Sakarias så ham, ble han forferdet, og frykt falt over ham.

Men engelen sa til ham, Frykt ikke, Sakarias, for din bønn er blitt hørt; din kone Elisabeth skal føde deg en sønn, og du skal kalle hans navn Johannes.

Og du skal oppleve glede og fryd, og mange skal glede seg over hans fødsel.

For han skal bli stor i Herrens øyne, og skal verken drikke vin eller sterk drikk; han skal bli fylt med Den Hellige Ånd fra mors liv.

Og mange av Israels barn skal han vende til Herren, deres Gud.

Og han skal gå foran ham i Åndens og kraftens Ånd, for å vende fedrenes hjerter til barna, og de ulydige til de rettferdiges visdom; for å forberede et folk for Herren.

Og Sakarias sa til engelen, Hvordan skal jeg vite dette? Jeg er en gammel mann, og min kone er gammel.

Og engelen svarte og sa til ham, Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt; og jeg er sendt for å tale til deg og vise deg denne gode nyheten.

Og, se, du skal bli stum og ikke kunne tale, før den dagen disse tingene oppfylles, fordi du ikke trodde mine ord som skal bli oppfylt i sin tid.

Og folket ventet på Sakarias og undret seg over at han forsinket seg så lenge i tempelet.

Og da han kom ut, kunne han ikke tale til dem; og de forsto at han hadde sett et syn i tempelet: for han signaliserte til dem, og forble stum.

Og det skjedde, at så snart tjenestetidene hans var fullført, dro han hjem.

Og etter disse dagene ble hans kone Elisabeth med barn, og hun gjemte seg i fem måneder og sa,

Slik har Herren handlet med meg i de dager han så på meg for å fjerne min vanære blant menneskene.

Og i den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea, ved navn Nasaret,

til en jomfru som var forlovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus; og jomfruas navn var Maria.

Og engelen kom inn til henne og sa, Hil deg, du som er velsignet, Herren er med deg; velsignet er du blant kvinner.

Og da hun så ham, ble hun forferdet over hans ord, og vurderte i sitt sinn hvilken hilsen dette kunne være.

Og engelen sa til henne, Frykt ikke, Maria, for du har funnet nåde hos Gud.

Og, se, du skal bli gravid i din livmor, og føde en sønn, og du skal kalle hans navn JESUS.

Han skal bli stor, og kalles Den høyestes sønn; og Herren Gud skal gi ham tronen til sin far David:

Og han skal regjere over Jakobs hus for alltid; og hans rike skal ikke ha noen ende.

Da sa Maria til engelen, Hvordan skal dette skje, siden jeg ikke har hatt samleie med en mann?

Og engelen svarte og sa til henne, Den Hellige Ånd skal komme over deg, og kraften fra Den høyeste skal overskygge deg: derfor skal også den hellige som skal fødes av deg kalles Guds sønn.

Og, se, din slektning Elisabeth har også blitt gravid med en sønn i sin høye alder; og dette er den sjette måneden for henne, som ble kalt ufruktbar.

For hos Gud er ingenting umulig.

Og Maria sa, Se, jeg er Herrens tjenestepike; la det skje med meg i henhold til ditt ord. Og engelen dro bort fra henne.

Og Maria stod opp på den tiden, og dro i all hast til fjellområdet, til en by i Judea;

Og hun gikk inn i huset til Sakarias og hilste Elisabeth.

Og det skjedde, da Elisabeth hørte Marias hilsen, spratt fosteret i hennes liv; og Elisabeth ble fylt med Den Hellige Ånd.

Og hun ropte med høy stemme og sa, Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten av ditt liv.

Og hvordan kan det være at min Herres mor kommer til meg?

For, se, så snart stemmen fra din hilsen lød i mine ører, spratt fosteret i mitt liv av glede.

Og velsignet er hun som trodde; for det skal bli oppfylt det som ble sagt til henne fra Herren.

Og Maria sa, Min sjel opphøyer Herren,

Og min ånd gleder seg i Gud min frelser.

For han har sett til sin tjenestepikes ringe tilstand; for, se, fra nå av skal alle slekter kalle meg velsignet.

For han som er mektig har gjort store mirakler mot meg; og hellig er hans navn.

Og hans barmhjertighet er over dem som frykter ham fra slekt til slekt.

Han har vist styrke med sin arm; han har spredt de stolte i hjertets tanker.

Han har senket de mektige fra deres seter, og opphøyet de lave.

Han har mettet de sultne med gode ting; og de rike har han sendt tomhent bort.

Han har hjulpet sin tjener Israel, for å huske sin barmhjertighet;

som han talte til våre fedre, til Abraham, og til hans avkom for alltid.

Og Maria ble hos henne omtrent tre måneder før hun vendte tilbake til sitt eget hus.

Nå kom tiden for Elisabeth til å føde; og hun fødte en sønn.

Og naboene og slektningene hørte hvordan Herren hadde vist stor barmhjertighet mot henne; og de gledet seg med henne.

Og det skjedde, at på den åttende dagen kom de for å omskjære barnet; og de kalte ham Sakarias, etter hans fars navn.

Og hans mor svarte og sa, Nei; han skal kalles Johannes.

Og de sa til henne, Det er ingen blant din slekt som er kalt ved dette navnet.

Og de gav tegn til hans far, hvordan han ville ha ham kalt.

Og han ba om en tavle, og skrev, og sa, Hans navn er Johannes. Og de undret seg alle.

Og hans munn ble straks åpnet, og hans tunge løsnet, og han talte og lovpriste Gud.

Og frykt kom over alle som bodde rundt omkring dem: og alle disse tingene ble kjent overalt i Judeas fjellområde.

Og alle de som hørte dem la dem på sitt hjerte, idet de sa, Hva slags barn skal dette bli! Og Herrens hånd var med ham.

Og hans far Sakarias ble fylt med Den Hellige Ånd, og profeterte og sa,

Velsignet være Herren Gud av Israel; for han har besøkt og løskjøpt sitt folk,

og har reist opp et horn av frelse for oss i sin tjener Davids hus;

som han talte gjennom sine hellige profeter, som har vært siden verden ble til:

For at vi skulle bli frelst fra våre fiender, og fra hånden av alle som hater oss;

For å oppfylle barmhjertigheten som ble lovet til våre fedre, og for å huske sin hellige pakt;

eden som han svor til vår far Abraham,

for at han ville gi oss, i frelse fra våre fiender, å tjene ham uten frykt,

i hellighet og rettferdighet for ham, alle våre livs dager.

Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet; for du skal gå foran Herrens ansikt for å forberede hans veier;

for å gi kunnskap om frelse til sitt folk ved tilgivelse for deres synder,

gjennom vår Guds barmhjertige hjerte; hvorved morgengryet fra det høye har besøkt oss,

for å gi lys til dem som sitter i mørke og dødens skygge, for å lede våre føtter inn på fredens vei.

Og barnet vokste, og ble sterkt åndelig, og var i ørkenen til den dagen han ble vist for Israel.