Så kom alle tollere og syndere nær til ham for å høre ham.

Og fariseerne og de skriftlærde mumlet og sa, Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.

Og han sa denne lignelsen til dem:

Hvilken mann av dere, som har hundre sauer, hvis han mister en av dem, lar ikke de nittini bli igjen i ørkenen og går etter den som er tapt, helt til han finner den?

Og når han har funnet den, legger han den på sine skuldre med glede.

Og han kaller sammen vennene og naboene sine og sier til dem, Gled dere med meg; for jeg har funnet sauen min som var tapt.

Jeg sier dere, at på samme måte skal det være glede i himmelen over én synder som omvender seg, mer enn over nittini og ni rettferdige som ikke trenger omvendelse.

Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter, hvis hun mister én mynt, tenner ikke hun et lys, feier huset og søker grundig til hun finner den?

Og når hun har funnet den, kaller hun sammen vennene og naboene sine og sier, Gled dere med meg; for jeg har funnet mynten som jeg mistet.

På samme måte sier jeg til dere, det er glede i Guds englers nærvær over én synder som omvender seg.

Og han sa, En viss mann hadde to sønner:

Og den yngste av dem sa til sin far, Far, gi meg den delen av formuen som tilkommer meg. Og han delte sin formue mellom dem.

Og ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt han hadde og reiste til et fjernt land, og der sløste han bort sin formue med et utsvevende liv.

Og når han hadde brukt opp alt, oppstod det en stor hungersnød i det landet; og han begynte å lide nød.

Og han gikk og knyttet seg til en innbygger i det landet; og han sendte ham ut i markene sine for å gjete svin.

Og han ville gjerne ha fylt magen sin med svinefôr som svinene spiste, men ingen gav ham noe.

Og da han kom til seg selv, sa han, Hvor mange tjenere hos min far har ikke brød nok og til overs, men jeg omkommer av sult!

Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham, Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne,

Og jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn: gjør meg til en av dine tjenere.

Og han stod opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medfølelse, og løp og kastet seg om halsen på ham og kysset ham.

Og sønnen sa til ham, Far, jeg har syndet mot himmelen og for dine øyne, og jeg er ikke lenger verdig til å bli kalt din sønn.

Men faren sa til sine tjenere, Ta på ham den beste kappen; og sett en ring på hans hånd og sandaler på hans føtter.

Og kom hit med den feite kalven og slakt den; og la oss spise og være glade:

For denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt, og er funnet. Og de begynte å være glade.

Men hans eldste sønn var ute i marken; og da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.

Og han kalte en av tjenerne og spurte hva dette betydde.

Og han sa til ham, Din bror er kommet; og din far har slaktet den feite kalven, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.

Og han ble sint og ville ikke gå inn; derfor kom hans far ut og ba ham.

Og han svarte og sa til sin far, Se, i så mange år har jeg tjent deg, og jeg har aldri overtrådt din befaling; og dog har du aldri gitt meg en geit, så jeg kunne glede meg med mine venner:

Men så snart denne din sønn kom, som har spist opp din eiendom med skøger, har du slaktet den feite kalven for ham.

Og han sa til ham, Sønn, du er alltid med meg, og alt jeg har er ditt.

Det var riktig at vi skulle være glade og fryde oss; for denne din bror var død og er blitt levende igjen; han var tapt, og er funnet.