Lignelsen om den urettferdige dommeren

1

Og han talte en lignelse til dem med det formål at menneskene alltid skal be og ikke bli motløse;

2

Han sa, Det var en dommer i en by som verken fryktet Gud eller hadde respekt for mennesker.

3

Og det var en enke i den byen; hun kom til ham og sa, Hev min sak mot min motstander.

4

Og han ville ikke i lang tid; men etterhvert sa han til seg selv, Selv om jeg ikke frykter Gud og ikke respekterer mennesker,

5

Likevel fordi denne enken plager meg, vil jeg gi henne rett, slik at hun ikke plager meg.

6

Og Herren sa, Hør hva den urettferdige dommeren sier.

7

Og skal ikke Gud gi rett til sine utvalgte som roper til ham dag og natt, selv om han er tålmodig med dem?

8

Jeg sier dere at han vil hurtig gi dem rett. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne tro på jorden?

Lignelsen om fariseeren og tolleren

9

Og han talte denne lignelsen til noen som stolte på at de var rettferdige, og foraktet andre:

10

To menn gikk opp til tempelet for å be; den ene var en fariseer, og den andre en toller.

11

Fariseeren stod og ba til seg selv, Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som de andre menneskene, svindlere, urettferdige, utro, eller til og med som denne tolleren.

12

Jeg faster to ganger i uken; jeg gir tiende av alt jeg eier.

13

Men tolleren, som stod langt unna, ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg på brystet og sa, Gud, vær meg synder nådig.

14

Jeg sier dere, denne mannen gikk ned til sitt hus rettferdiggjort snarere enn den andre; for hver den som opphøyer seg selv skal bli fornedret; men den som ydmyker seg skal bli opphøyd.

Jesus og de små barna

15

Og de brakte også barn til ham, at han skulle berøre dem: men da hans disipler så dette, irettesatte de dem.

16

Men Jesus kalte dem til seg og sa, La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke: for Guds rike hører slike til.

17

Sannelig, jeg sier dere, den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal på ingen måte komme inn i det.

Den rike rådsherren

18

Og en viss hersker spurte ham, og sa, Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?

19

Og Jesus sa til ham, Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, unntatt én, det vil si Gud.

20

Du vet budene, Du skal ikke begå ekteskapsbrudd, Du skal ikke drepe, Du skal ikke stjele, Du skal ikke bære falskt vitnesbyrd, Hedre din far og din mor.

21

Og han sa, Alt dette har jeg holdt siden jeg var ung.

22

Men da Jesus hørte dette, sa han til ham, Du mangler én ting: Selg alt det du har og del ut til de fattige. Da skal du ha skatt i himmelen; kom og følg meg.

23

Og da han hørte dette, ble han veldig bedrøvet; for han var veldig rik.

24

Og da Jesus så at han var veldig bedrøvet, sa han, Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!

25

For det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye, enn for en rik mann å komme inn i Guds rike.

26

Og de som hørte dette sa, Hvem kan da bli frelst?

27

Og han sa, Det som er umulig for mennesker, kan være mulig for Gud.

28

Da sa Peter, Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.

29

Og han sa til dem, Sannelig, jeg sier dere, Det finnes ingen som har forlatt hus, eller foreldre, eller brødre, eller kone, eller barn, for Guds rikes skyld,

30

Som ikke skal motta mange ganger mer i denne tiden, og i den kommende verden, evig liv.

Jesus forutsier sin død og oppstandelse

31

Så tok han de tolv med seg og sa til dem, Se, vi går opp til Jerusalem, og alt som er skrevet av profetene om Menneskesønnen skal bli oppfylt.

32

For han skal overgis til hedningene, og bli spotta, og mishandla, og bli spyttet på:

33

Og de skal piske ham, og drepe ham; og den tredje dagen skal han stå opp igjen.

34

Og de forstod ikke noe av dette; og dette budskapet var skjult for dem, og de visste ikke hva som ble sagt.

Den blinde mannen ved Jeriko

35

Og det skjedde, at da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget:

36

Og da han hørte mengden som passerte, spurte han hva det betydde.

37

Og de fortalte ham at Jesus fra Nasaret passerer forbi.

38

Og han ropte og sa, Jesus, Du Davids sønn, vær meg nådig.

39

Og de som gikk foran irettesatte ham og sa at han skulle tie munnen; men han ropte så mye mer, Du Davids sønn, vær meg nådig.

40

Og Jesus stod stille, og befalte at han skulle bli brakt til ham: og da han kom nær, spurte han ham,

41

Og sa, Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Og han sa, Herre, at jeg må få mitt syn tilbake.

42

Og Jesus sa til ham, Få ditt syn tilbake; din tro har frelst deg.

43

Og straks fikk han synet tilbake, og fulgte ham, priste Gud; og alt folket, da de så det, ga lov til Gud.