Verse 1
Og det skjedde i disse dager at det ble sendt ut et dekret fra Cæsar Augustus om at hele verden skulle beskattes.
Verse 2
Dette ble pålagt første gang da Kyrenius var guvernør i Syria.
Verse 3
Og alle gikk for å bli beskattet, hver til sin egen by.
Verse 4
Og Josef reiste fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og slekt.
Verse 5
For å bli beskattet sammen med Maria, sin forlovede, som var med barn.
Verse 6
Og mens de var der, var tiden kommet for barnets fødsel.
Verse 7
Og hun fødte sin førstefødte sønn, svøpte ham og la ham i et fôrtrau, fordi det ikke var plass for dem i vertshuset.
Verse 8
Og det var i samme område noen hyrder som var ute på markene og passet på flokken sin om natten.
Verse 9
Og, se, Herrens engel kom foran dem, og Herrens herlighet lyste rundt dem, og de ble redde.
Verse 10
Og engelen sa til dem: Frykt ikke! For jeg bringer dere et glade budskap om stor glede, som skal bli for hele folket.
Verse 11
For i dag er det født til dere i Davids by en Frelser, som er Kristus Herren.
Verse 12
Og dette skal være et tegn for dere: Dere skal finne barnet svøpt og liggende i en fôrtrau.
Verse 13
Og plutselig var det med engelen en stor mengde engler fra himmelen som lovpriste Gud og sa,
Verse 14
Ære være Gud i det høyeste, og på jorden fred, med Guds velvilje blant mennesker.
Verse 15
Og det skjedde, da englene forlot dem og dro til himmelen, sa hyrdene til hverandre: La oss nå gå til Betlehem og se dette som har skjedd, som Herren har fortalt oss.
Verse 16
Og de kom i hast og fant Maria, Josef og barnet liggende i fôrtrauet.
Verse 17
Og da de hadde sett ham, fortalte de om alt som var fortalt dem om dette barnet.
Verse 18
Og alle som hørte det, undret seg over hva hyrdene sa.
Verse 19
Men Maria bevarte alle disse ting i sitt hjerte og tenkte på dem.
Verse 20
Og hyrdene kom tilbake og lovpriste Gud for alt de hadde hørt og sett, slik det var fortalt dem.
Verse 21
Og da åtte dager var gått, var det tid for barnets omskjæring, og han fikk navnet JESUS, som engelen hadde gitt ham før han ble unnfanget.
Verse 22
Og da tiden for Marias renselse ifølge loven var over, førte de ham til Jerusalem for å presentere ham for Herren;
Verse 23
som skrevet i Herrens lov: Hvert guttebarn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren.
Verse 24
Og for å ofre et offer i henhold til hva som er skrevet i Herrens lov, et par turtelduer eller to unge duer.
Verse 25
Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon; han var en rettferdig mann, og ventet på Israels trøst; og Den Hellige Ånd var over ham.
Verse 26
Og det ble åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Kristus.
Verse 27
Og han kom til tempelet ledet av Ånden; og da foreldrene kom med barnet Jesus for å gjøre det som var vanlig ifølge loven,
Verse 28
Tok han ham opp i armene sine og velsignet Gud og sa,
Verse 29
Herre, nå lar du din tjener gå i fred, i henhold til ditt ord:
Verse 30
For mine øyne har sett din frelse,
Verse 31
som du har forberedt for alle folk;
Verse 32
Et lys til å opplyse hedningene, og herligheten til ditt folk Israel.
Verse 33
Og Josef og hans mor undret seg over alt som ble sagt om ham.
Verse 34
Og Simeon velsignet dem og sa til Maria, hans mor: Se, dette barnet er bestemt for fall og oppreisning for mange i Israel; og som et tegn som skal bli motarbeidet;
Verse 35
Ja, noe som vil pierce sjelen din også, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart.
Verse 36
Det var også en profetisse kalt Anna, datter av Fanuel, fra Aser-stammen; hun var av høy alder og hadde vært gift i syv år fra sin jomfrudom.
Verse 37
Og hun var en enke i omtrent 84 år, som ikke forlot tempelet, men tilbad Gud med fasting og bønn natt og dag.
Verse 38
Og hun kom inn akkurat da og takket også Gud, og talte om ham til alle som ventet på forløsning i Jerusalem.
Verse 39
Og da de hadde utført alt som var skrevet i Herrens lov, dro de tilbake til Galilea, til sin egen by Nasaret.
Verse 40
Og barnet vokste, ble sterk og fylt med visdom, og Guds nåde var over ham.
Verse 41
Nå reiste foreldrene opp til Jerusalem hvert år ved påskefesten.
Verse 42
Og da han var tolv år gammel, dro de opp til Jerusalem ifølge festens skikk.
Verse 43
Og etter at de hadde oppfylt dagene, ble barnet Jesus igjen i Jerusalem; men Josef og hans mor visste ikke om det.
Verse 44
Men de, i troen at han var med følget, gikk en dags reise; og de søkte ham blant sine slektninger og kjente.
Verse 45
Og da de ikke fant ham, kom de tilbake til Jerusalem for å finne ham.
Verse 46
Og det skjedde at etter tre dager fant de ham i tempelet, sittende blant lærerne, både hørende dem og stille spørsmål.
Verse 47
Og alle som hørte ham ble forundret over hans forståelse og svar.
Verse 48
Og da de så ham, ble de forundret; og hans mor sa til ham: Sønn, hvorfor har du gjort dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med stor bekymring.
Verse 49
Og han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?
Verse 50
Og de forsto ikke det ordet som han talte til dem.
Verse 51
Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret, og var underlagt dem; men hans mor bevarte alle disse ordene i sitt hjerte.
Verse 52
Og Jesus vokste i visdom og alder, og i gunst hos Gud og mennesker.