Nå nærmet høytiden for usyret brød seg, som kalles påsken.

Og de øversteprestene og skriftlærde lette etter hvordan de kunne få drept ham; for de fryktet folket.

Så kom Satan inn i Judas, kalt Iskariot, han var en av de tolv.

Og han gikk sin vei og snakket med de øversteprestene og lederne om hvordan han kunne forråde ham.

Og de ble glade og inngikk en avtale om å gi ham penger.

Og han lovet det, og lette etter en anledning til å forråde ham i fravær av folkemengden.

Så kom dagen for usyret brød, da påskelammet måtte slaktes.

Og han sendte Peter og Johannes og sa: Gå og forbered påsken for oss, så vi kan spise.

Og de sa til ham: Hvor ønsker du at vi skal forberede det?

Han sa til dem: Se, når dere kommer inn i byen, skal dere møte en mann med en krukke med vann; følg ham inn i huset han går inn i.

Og si til husets eier: Mesteren sier: Hvor er gjesterommet der jeg skal spise påsken med mine disipler?

Og han skal vise dere et stort, møblert rom: der kan dere forberede det.

Og de gikk og fant akkurat som han hadde sagt til dem; og de forberedte påsken.

Og da timen var kommet, satte han seg ned, og de tolv apostlene var med ham.

Og han sa til dem: Jeg har lengtet etter å spise denne påsken med dere før jeg lider.

For jeg sier dere, jeg vil ikke spise av den mer, før den er oppfylt i Guds rike.

Og han tok begeret, takket, og sa: Ta dette og del det mellom dere:

For jeg sier dere, jeg vil ikke drikke av vinens frukt før Guds rike kommer.

Og han tok brødet, takket, brøt det og ga dem, og sa: Dette er min kropp som gis for dere; gjør dette til minne om meg.

På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.

Men se, hånden til han som forråder meg, er sammen med meg på bordet.

Men se, hånden til han som forråder meg, er med meg på bordet.

Og de begynte å spørre hverandre, hvem av dem som skulle gjøre dette.

Og det oppsto også en strid blant dem om hvem av dem som skulle anses som den største.

Men slik skal ikke dere være: Den som er størst blant dere, skal være som den yngste; og den som leder, som den som tjener.

Men slik skal ikke dere være: Den som er størst blant dere, skal være som den yngste; og den som er leder, som den som tjener.

For hvem er størst, han som sitter til bords, eller han som tjener? Er det ikke han som sitter til bords? Men jeg er blant dere som en som tjener.

Dere er de som har vært sammen med meg i mine fristelser.

Og jeg gir dere et rike, slik min Far har gitt meg;

Slik at dere kan spise og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.

Og Herren sa: Simon, Simon, se, Satan har ønsket å få tak i dere for å sile dere som hvete.

Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke må svikte; og når du er omvendt, styrk dine brødre.

Og han sa til ham: Herre, jeg er klar til å gå med deg, både i fengsel og til døden.

Og han sa: Jeg sier deg, Peter, hanen skal ikke gale denne dagen før du tre ganger nekter for at du kjenner meg.

Og han sa til dem: Da jeg sendte dere uten veske og mat, manglet dere noe? De svarte: Ingenting.

Da sa han til dem: Men nå, den som har en veske, la ham ta den, og likeså sin mat; og den som ikke har sverd, selg sin kappe og kjøp ett.

For jeg sier dere, at dette som er skrevet, må fortsatt oppfylles i meg: For han ble regnet blant overtrederne; for det som angår meg, er ved sin slutt.

Og de sa: Herre, se, her er to sverd. Og han sa til dem: Det er nok.

Og han gikk ut og dro, som han pleide, til Oljeberget; og disiplene fulgte også etter ham.

Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.

Og han trakk seg litt unna fra dem, omtrent et steinkast, og bøyde kne og ba,

og sa: Far, hvis du vil, ta denne koppen bort fra meg; likevel, ikke min vilje, men din, skje.

Og en engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.

Og da han var i nød, ba han enda mer inntrengende; og svetten hans var som store dråper blod som falt til jorden.

Og da han reiste seg fra bønn og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, for at dere ikke skal komme i fristelse.

Og mens han enda talte, se, en mengde, og han som ble kalt Judas, en av de tolv, gikk foran dem, og nærmet seg Jesus for å kysse ham.

Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?

Da de som var rundt ham så hva som ville skje, sa de til ham: Herre, skal vi slå med sverdet?

Og en av dem slo tjeneren til øverstepresten og hogg av ham det høyre øret.

Og Jesus svarte og sa: La det være slik. Og han rørte ved øret hans og helbredet ham.

Så sa Jesus til de øversteprestene, lederne i tempelet og de eldste som var kommet til ham: Er dere kommet ut som mot en tyv, med sverd og staver?

Da jeg var daglig sammen med dere i tempelet, strakte dere ikke ut hånden mot meg; men dette er deres time, og mørkets makt.

Så tok de ham og førte ham bort til øversteprestens hus. Og Peter fulgte etter langt unna.

Og da de hadde tent et bål midt i hallen og satt seg ned sammen, satt Peter blant dem.

Men en tjenestepike så ham mens han satt ved ilden, og så nøye på ham og sa: Denne mannen var også med ham.

Og han nektet det og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.

Og etter en liten stund, så en annen og sa: Du er også en av dem. Og Peter sa: Mann, jeg er ikke.

Og Peter sa: Mann, jeg kjenner ham ikke.

Og Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han ennå talte, gol hanen.

Og Herren snudde seg og så på Peter. Og Peter husket Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du tre ganger fornekte meg.

Og Peter gikk ut og gråt bittert.

Og mennene som holdt Jesus, hånte og slo ham.

Og da de hadde blindet ham, slo de ham i ansiktet og spurte ham, og sa: Profet, hvem er det som slo deg?

Og mange andre ting talte de bespottelig mot ham.

Og så snart det var dag, kom folkets eldste, øversteprestene og skriftlærde sammen og førte ham inn i sitt råd og sa:

Er du Kristus? Si oss det. Og han sa til dem: Hvis jeg sier dere, vil dere ikke tro.

Og hvis jeg også spør dere, vil dere ikke svare meg, eller la meg gå.

Fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds makts høyre hånd.

Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Og han sa til dem: Dere sier at jeg er.

Og de sa: Hva trenger vi flere vitner? For vi selv har hørt det fra hans egen munn.