Verse 1
Og hele mengden reiste seg og førte ham til Pilatus.
Verse 2
Og de begynte å anklage ham og sa: Vi har funnet denne mannen som ødelegger folket, og forbød å betale skatt til Cæsar, idet han sier at han selv er Kristus, en konge.
Verse 3
Og Pilatus spurte ham og sa: Er du jødenes konge? Og han svarte ham og sa: Du sier det.
Verse 4
Da sa Pilatus til de øverste prestene og folket: Jeg finner ingen feil hos denne mannen.
Verse 5
Og de ble enda mer ivrige og sa: Han opprører folket og underviser over hele Judea, fra Galilea og hit.
Verse 6
Da Pilatus hørte om Galilea, spurte han om mannen var galilæer.
Verse 7
Og så snart han visste at han tilhørte Herodes' jurisdiksjon, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem på den tiden.
Verse 8
Og da Herodes så Jesus, ble han meget glad, for han hadde lenge ønsket å se ham, fordi han hadde hørt mye om ham; og han håpet å få se et mirakel utført av ham.
Verse 9
Så spurte han ham med mange ord; men han svarte ham ingenting.
Verse 10
Og de øverste prestene og de skriftlærde sto og anklaget ham heftig.
Verse 11
Og Herodes med sine krigere foraktet ham og hånet ham, og kledde ham i en praktfull kappe, og sendte ham tilbake til Pilatus.
Verse 12
Og samme dag ble Pilatus og Herodes venner, for før det hadde de vært fiender med hverandre.
Verse 13
Og Pilatus, da han hadde samlet de øverste prestene, lederne og folket,
Verse 14
sa til dem: Dere har brakt denne mannen til meg som en som ødelegger folket. Jeg har undersøkt ham i deres nærvær, og jeg har ikke funnet noen skyld i ham for de tingene dere anklager ham for.
Verse 15
Ikke engang Herodes, for jeg sendte dere til ham; og se, ingenting han har gjort er verdig døden.
Verse 16
Jeg vil derfor straffe ham og løslate ham.
Verse 17
For det er nødvendig å løslate en til dem ved høytiden.
Verse 18
Og de ropte alle på en gang: Bort med denne mannen, og løslat oss Barabbas!
Verse 19
Som for en viss opprør i byen og for mord, var kastet i fengsel.)
Verse 20
Pilatus ønsket derfor å løslate Jesus, og talte igjen til dem.
Verse 21
Men de ropte og sa: Korsfest ham, korsfest ham.
Verse 22
Og han sa til dem for tredje gang: Hvorfor, hva ondt har han gjort? Jeg har ikke funnet noen grunn til dødsstraff i ham, jeg vil derfor straffe ham og løslate ham.
Verse 23
Og de var insisterende med høye stemmer og krevde at han skulle korsfestes. Og deres stemmer, sammen med de øverste prestene, seiret.
Verse 24
Og Pilatus ga dommen at det skulle bli slik som de krevde.
Verse 25
Og han løslot dem som var kastet i fengsel for opprør og mord, som de ønsket; men han overlot Jesus til deres vilje.
Verse 26
Og da de førte ham bort, grep de tak i en Simon, en kyreneer, som kom fra landet; og på ham la de korset, så han kunne bære det etter Jesus.
Verse 27
Og det fulgte en stor mengde mennesker etter ham, og kvinner som også gråt og klaget over ham.
Verse 28
Men Jesus snudde seg mot dem og sa: Døtre av Jerusalem, gråt ikke for meg, men gråt for dere selv og for deres barn.
Verse 29
For se, dager kommer, da de skal si: Salige er de som ikke har fått barn, og de som aldri har født, og de som aldri har ammet.
Verse 30
Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss; og til høydene: Dekke oss.
Verse 31
For hvis de gjør disse tingene med et grønt tre, hva vil da skje med det tørre?
Verse 32
Og det var også to andre, forbrytere, ført med ham for å bli henrettet.
Verse 33
Og da de kom til stedet som kalles Golgata, korsfestet de ham der, og forbryterne, den ene på høyre hånd, og den andre på venstre hånd.
Verse 34
Da sa Jesus: Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte hans klær og kastet lodd.
Verse 35
Og folket sto og så på. Og lederne spottet ham og sa: Han har frelst andre; la ham frelse seg selv, hvis han er Kristus, den utvalgte av Gud.
Verse 36
Og soldatene også hånet ham, og kom til ham og tilbød ham eddik,
Verse 37
og sa: Hvis du er jødenes konge, redd deg selv.
Verse 38
Og en inskripsjon ble også skrevet over ham med greske bokstaver, latinske bokstaver og hebraiske bokstaver: DETTE ER JØDENES KONGE.
Verse 39
Og en av forbryterne som ble korsfestet, spottet ham og sa: Hvis du er Kristus, redd deg selv og oss.
Verse 40
Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke Gud, når du er i den samme straffen?
Verse 41
Og vi blir virkelig straffet rettmessig; for vi får den straffen vi fortjener: men denne mannen har ikke gjort noe galt.
Verse 42
Og han sa til Jesus: Herre, husk på meg når du kommer inn i ditt rike.
Verse 43
Og Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg, i dag skal du være med meg i paradis.
Verse 44
Og det var omtrent den sjette time, og det var mørke over hele jorden til den niende time.
Verse 45
Og solen ble mørklagt, og forhenget i tempelet revnet midt i.
Verse 46
Og da Jesus hadde ropt med høy stemme, sa han: Far, i dine hender overgir jeg min ånd: og da han hadde sagt dette, gav han opp ånden.
Verse 47
Da senturionen så hva som skjedde, priste han Gud, og sa: Sannelig, dette var en rettferdig mann.
Verse 48
Og alt folket som var kommet sammen for denne syn, så på de tingene som skjedde, slo seg for brystet og gikk bort.
Verse 49
Og alle hans kjente, og kvinnene som fulgte ham fra Galilea, stod på større avstand og så på disse tingene.
Verse 50
Og se, det var en mann ved navn Josef, en rådmann; og han var en god mann og rettferdig:
Verse 51
Denne mannen gikk til Pilatus og ba om å få Jesus' kropp. Han hadde ikke samtykket i rådet og gjerningen deres; han var fra Arimathea, en by i jødene, og ventet på Guds rike.
Verse 52
Denne mannen gikk til Pilatus og ba om Jesus' kropp.
Verse 53
Og han tok den ned, og sveipte den i linned, og la den i en grav som var hogd ut i stein, der ingen før hadde blitt lagt.
Verse 54
Og den dagen var det tilberedning, og sabbaten nærmet seg.
Verse 55
Og kvinnene som kom med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven og hvordan hans kropp ble lagt.
Verse 56
Og de vendte tilbake og preparerte krydder og salve, og hvilte sabbatsdagen etter påbudet.