Verse 1
Nå, på den første dagen etter helgen, tidlig om morgenen, kom de til graven med de krydderne de hadde forberedt, sammen med flere kvinner.
Verse 2
Og de fant steinen rullet bort fra graven.
Verse 3
Og de gikk inn, men fant ikke kroppen til Herren.
Verse 4
Og mens de var forvirret over dette, stod to menn ved dem i klare klær.
Verse 5
Og da de ble redde og bøyde seg mot jorden, sa de: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Verse 6
Han er ikke her, men han er stått opp: Husk hva han sa til dere da han var i Galilea,
Verse 7
og sa: Menneskesønnen må overgis i hendene på syndige mennesker, bli korsfestet, og reise seg igjen den tredje dagen.
Verse 8
Og de husket ordene hans,
Verse 9
Og de returnerte fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til de andre.
Verse 10
Det var Maria Magdalena, Joanna, og Maria, mor til Jakob, samt flere kvinner som var med dem, som fortalte dette til apostlene.
Verse 11
Men deres ord virket som sludder for dem, og de trodde ikke på dem.
Verse 12
Da reiste Peter seg og løp til graven. Han bøyde seg ned for å se inn, og oppdaget linneduene ligge der for seg selv. Så gikk han bort og undret seg over det som hadde skjedd.
Verse 13
Og se, to av dem gikk samme dag til en landsby kalt Emmaus, som ligger omtrent seksti stader fra Jerusalem.
Verse 14
Og de snakket sammen om alt dette som hadde skjedd.
Verse 15
Og det skjedde at mens de snakket sammen og tenkte over alt dette, kom Jesus selv nær dem og gikk med dem.
Verse 16
Men øynene deres var holdt, så de ikke kunne kjenne ham.
Verse 17
Og han sa til dem: Hvilke samtaler er disse som dere har med hverandre, mens dere går og er triste?
Verse 18
Og en av dem, hvis navn var Kleopas, svarte og sa til ham: Er du bare en fremmed i Jerusalem, og kjenner ikke til hva som har skjedd der i disse dager?
Verse 19
Og han sa til dem: Hva slags ting? Og de sa: Om Jesus fra Nazaret, som var en mektig profet i gjerning og ord for Gud og hele folket:
Verse 20
Og hvordan de øverste prestene og våre ledere ga ham til dømt til døden og korsfestet.
Verse 21
Men vi hadde håpet at det var han som skulle frelse Israel; og i tillegg til alt dette, er i dag den tredje dagen siden disse tingene skjedde.
Verse 22
Ja, og noen kvinner fra vårt følge gjorde oss forundret, da de tidlig kom til graven.
Verse 23
Og da de ikke fant kroppen hans, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som fortalte at han lever.
Verse 24
Og noen av dem som var med oss, gikk til graven, og fant det akkurat slik som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
Verse 25
Da sa han til dem: Åh, så dumme dere er, og trege til å tro alt det profetene har talt:
Verse 26
Burde ikke Kristus ha lidd disse tingene og gå inn i sin herlighet?
Verse 27
Og han begynte fra Moses og alle profetene og forklarte for dem i skriftene, tingene angående seg selv.
Verse 28
Og de nærmet seg landsbyen de skulle til; og han syntes å ville gå videre.
Verse 29
Men de ba ham: Bli hos oss, for det er mot kveld, og dagen er snart omme. Så gikk han inn for å bli hos dem.
Verse 30
Og mens han satt ved bordet med dem, tok han brød, velsignet det, brøt det og ga dem.
Verse 31
Og da øynene deres ble åpnet, kjente de ham; og han forsvant fra deres syn.
Verse 32
Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss mens han talte til oss på veien, og mens han åpnet skriftene for oss?
Verse 33
Og de reiste seg samme time og returnerte til Jerusalem, og fant de elleve samlet sammen, og de som var med dem,
Verse 34
og de sa: Herren er virkelig oppstått, og har vist seg for Simon.
Verse 35
Og de fortalte hva som hadde skjedd på veien, og hvordan han ble kjent for dem da han brakk brødet.
Verse 36
Og mens de talte, stod Jesus selv midt blant dem, og sa til dem: Fred være med dere.
Verse 37
Men de ble skremt og forferdet, og trodde de hadde sett en ånd.
Verse 38
Og han sa til dem: Hvorfor er dere urolige? Og hvorfor kommer slike tanker i deres hjerter?
Verse 39
Se på hendene og føttene mine, at det er jeg selv: ta på meg og se; for en ånd har ikke kjød og ben, som dere ser at jeg har.
Verse 40
Og han viste dem sine hender og føtter.
Verse 41
Og mens de ennå ikke hadde trodd av glede, og undret seg, sa han til dem: Har dere noe mat her?
Verse 42
De gav ham et stykke grillet fisk og en honningkake.
Verse 43
Og han tok det, og spiste det foran dem.
Verse 44
Og han sa til dem: Dette er ordene jeg har talt til dere mens jeg ennå var med dere, at alt måtte oppfylles som er skrevet i Moseloven, profetene og salmene angående meg.
Verse 45
Da åpnet han deres forstand, så de kunne forstå skriftene,
Verse 46
Og sa til dem: Slik er det skrevet, og slik måtte Kristus lide og oppstå fra de døde den tredje dagen.
Verse 47
Og at omvendelse og syndenes forlatelse skal forkynnes i hans navn blant alle nasjoner, og begynne i Jerusalem.
Verse 48
Og dere er vitner om disse ting.
Verse 49
Og, se, jeg sender løftet fra min Far over dere; men bli i byen Jerusalem, inntil dere blir ikledd kraft fra det høye.
Verse 50
Og han førte dem ut til like ved Betania, og han løftet hendene sine og velsignet dem.
Verse 51
Og det skjedde mens han velsignet dem, at han ble skilt fra dem og løftet opp til himmelen.
Verse 52
De tilbad ham og returnerte til Jerusalem med stor glede.
Verse 53
Og de var stadig i templet og priste og velsignet Gud. Amen.