Og det skjedde den andre sabbaten etter den første, at han gikk gjennom kornmarkene; og disiplene hans plukket kornørkene og begynte å spise, mens de gned dem mellom hendene.

Og noen av fariseerne sa til dem: Hvorfor gjør dere det som ikke er lovlig å gjøre på sabbatsdagene?

Og Jesus svarte dem: Har dere ikke lest hva David gjorde, da han selv var sulten med mennene sine?

Hvordan han gikk inn i Guds hus, tok og spiste skuebrødene, som prestene alene hadde lov til å spise, og ga også til dem som var med ham.

Og han sa til dem: Menneskesønnen er også herre over sabbaten.

Og det skjedde også på en annen sabbat, at han gikk til synagogen og lærte; og der var det en mann hvis høyre hånd var visnet.

Og skriftlærde og fariseere så på ham, om han ville helbrede på sabbatsdagen; slik at de kunne finne noe å anklage ham med.

Men han kjente deres tanker, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg opp og stå fram i midten. Og han reiste seg og stod frem.

Da sa Jesus til dem: Jeg vil spørre dere om én ting; Er det lovlig på sabbatsdagene å gjøre godt, eller å gjøre ondt? Å redde liv, eller å ødelegge det?

Og han så seg omkring på dem alle, og sa til mannen: Strekk ut hånden din. Og han gjorde det, og hånden hans ble gjenopprettet til sin fulle tilstand.

Og de ble fylt med sinne; og de diskuterte sammen om hva de kunne gjøre med Jesus.

Og i de dagene, gikk han opp på fjellet for å be, og fortsatte hele natten i bønn til Gud.

Og da det ble morgen, kalte han til seg disiplene sine; og av dem valgte han tolv, som han også kalte apostler;

Simon, (som han også kalte Peter,) og Andreas, hans bror, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus,

Matteus og Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, og Simon, kalt Zelotes,

Og Judas, broren til Jakob, og Judas Iskariot, også han var forræder.

Og han kom ned med dem og stod på sletten, sammen med hele mengden av disiplene sine, og en stor mengde mennesker fra hele Judea og Jerusalem, og fra kystområdene i Tyros og Sidon. De kom for å høre ham og for å bli helbredet for sine sykdommer.

Og de som var plaget av onde ånder, ble også helbredet.

Og hele folkemengden søkte å røre ved ham; for kraft gikk ut fra ham, og han helbredet dem alle.

Og han løftet blikket mot disiplene sine, og sa: Salige er dere som er fattige; for deres er Guds rike.

Salige er dere som nå hungrer; for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter; for dere skal le.

Salige er dere, når mennesker hater dere, og når de skiller dere fra sitt fellesskap, og sårer dere, og kaster navnet deres bort som ondt, for Menneskesønnens skyld.

Gled dere på den dagen, og hopp for glede; for se, deres belønning er stor i himmelen; for på samme måte gjorde deres fedre mot profetene.

Men ve dere som er rike! for dere har fått deres trøst.

Ve dere som er mette! for dere skal hungre. Ve dere som ler nå! for dere skal sørge.

Ve dere, når alle mennesker taler vel om dere! for slik gjorde deres fedre mot de falske profetene.

Men jeg sier til dere som hører: Elsk deres fiender, gjør godt mot dem som hater dere,

Velsign dem som forbanner dere, og be for dem som misbruker dere.

Og til den som slår mot deg på det ene kinnet, tilby også det andre; og til den som tar kappen din, nekt ikke å ta frakken også.

Gi til enhver som ber deg; og til den som tar tingene dine, spør dem ikke om å få dem tilbake.

Og slik som dere ønsker at mennesker skal gjøre mot dere, skal dere også gjøre mot dem likt.

For hvis dere elsker dem som elsker dere, hva har dere da å takke for? For syndere elsker også dem som elsker dem.

Og hvis dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hva takker dere for? For syndere gjør også det samme.

Og hvis dere låner til dem som dere håper å få tilbake fra, hva er det dere får takke for? For syndere låner til syndere med forventning om å få så mye tilbake.

Men elsk deres fiender, og gjør godt, og lån uten å forvente noe tilbake; og deres belønning skal bli stor, og dere skal være barn av den Høyeste; for han er vennlig mot de utakknemlige og de onde.

Vær derfor barmhjertige, slik som deres Far også er barmhjertig.

Døm ikke, og dere skal ikke bli dømt: fordøm ikke, og dere skal ikke bli fordømt: tilgiv, og dere skal bli tilgitt.

Gi, og det skal bli gitt dere; et godt mål, trykket ned, ristet sammen og fylt over, skal mennesker gi inn i deres fang. For med det målet dere bruker, skal det bli målt tilbake til dere.

Og han talte en lignelse til dem: Kan blinde lede blinde? Vil ikke begge falle i grøften?

En disippel er ikke mer enn sin mester; men hver enkelt som er godt utrustet, skal være som sin mester.

Og hvorfor ser du på splinten som er i din brors øye, men ser ikke bjelken som er i ditt eget øye?

Og hvorfor ser du på splinten i din brors øye, men ser ikke bjelken i ditt eget øye?

For et godt tre bærer ikke dårlige frukter; heller ikke bærer et dårlig tre gode frukter.

For hvert tre er kjent ved sine frukter. For av torner holder man ikke på med fiken, ei heller fra en tornbusk samler de druer.

En god mann frembringer det gode fra den gode skatten i sitt hjerte; og en ond mann frembringer det onde fra den onde skatten i sitt hjerte; for fra overfloden av hjertet taler munnen.

Og hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?

Hvem som helst kommer til meg, og hører mine ord, og gjør dem, vil jeg vise dere hvem han er lik:

Han er lik en mann som bygde et hus, og gravde dypt, og la grunnvollen på en stein; og når flommen kom, slo strømmen voldsomt mot det huset, og kunne ikke ryste det; for det var bygget på stein.

Men den som hører, og ikke gjør, er lik en mann som uten solid grunn bygde et hus på jorden; mot hvilket strømmen slo voldsomt, og straks falt det; og ruinene av huset var store.