Da Jesus hadde avsluttet sin tale foran folket, gikk han inn i Kapernaum.

Og en viss offisers tjener, som var kjær for ham, var syk og nesten død.

Da han hørte om Jesus, sendte han jødenes eldste til ham, og ba dem om å be Jesus komme og helbrede sin tjener.

Da de kom til Jesus, ba de ham intenst og sa: Han er verdig til at du gjør dette for ham.

For han elsker vårt folk, og han har bygget oss en synagoge.

Da gikk Jesus med dem. Og da han ikke var langt fra huset, sendte offiseren venner til ham, og sa: Herre, vær ikke besværet; for jeg er ikke verdig til at du skal komme inn under taket mitt.

Derfor tenkte jeg ikke at jeg var verdig til å komme til deg; men si bare et ord, så blir min tjener helbredet.

For jeg er også en mann som er under autoritet, og jeg har soldater under meg; jeg sier til én: Gå, og han går; og til en annen: Kom, og han kommer; og til min tjener: Gjør dette, og han gjør det.

Da Jesus hørte dette, undret han seg over mannen, og vendte seg til folket som fulgte ham og sa: Jeg sier dere, jeg har ikke funnet så stor tro, ikke engang i Israel.

Og de som var sendt, kom tilbake til huset og fant tjeneren heilt, han som hadde vært syk.

Det skjedde den følgende dag at han gikk inn i en by som heter Nain; og mange av disiplene hans gikk med ham, og mange folk.

Da han nærmet seg byporten, se, det ble båret ut en død, den eneste sønnen til sin mor, som var en enke; og mange fra byen var med henne.

Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne, og sa til henne: Gråt ikke.

Og han kom og berørte båren; de som bar båren, sto stille. Og han sa: Ung mann, jeg sier deg, reis deg.

Og han som var død, satte seg opp og begynte å tale. Og han ga ham tilbake til moren.

Og frykten kom over alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er reist opp blant oss; og: Gud har besøkt sitt folk.

Og dette ryktet om ham spredte seg over hele Judea, og i hele regionen rundt.

Og Johanness disipler fortalte ham om alle disse tingene.

Og Johannes kalte to av sine disipler til seg, og sendte dem til Jesus og sa: Er du han som skal komme, eller skal vi vente på en annen?

Da mennene kom til ham, sa de: Johannes døperen har sendt oss til deg og spør: Er du han som skal komme, eller skal vi vente på en annen?

Og i den samme timen helbredet han mange av deres sykdommer og plager, og av onde ånder; og til mange blinde ga han syn.

Så svarte Jesus dem, og sa: Gå deres vei, og fortell Johannes hva dere har sett og hørt; hvordan de blinde ser, de lamme går, de spedalske blir renset, de døve hører, de døde blir reist opp, til de fattige blir evangeliet forkynt.

Og salig er den som ikke blir støtt av meg.

Og da Johannes sine sendebud hadde dratt bort, begynte han å tale til folket om Johannes: Hva gikk dere ut i ørkenen for å se?

Hva gikk dere da ut for å se? En mann kledd i myke klær? Se, de som er elegant kledd og lever i luksus, er i kongenes gårder.

Hva gikk dere da ut for å se? En profet? Ja, jeg sier dere, og mer enn en profet.

Dette er han, som er skrevet om: Se, jeg sender min budbringer foran ditt ansikt, som skal forberede veien for deg.

For jeg sier dere, blant dem som er født av kvinner, er det ikke en større profet enn Johannes døperen; men den som er minst i Guds rike, er større enn han.

Og hele folket som hørte ham, og tollerne, rettferdiggjorde Gud, og ble døpt med dåpen til Johannes.

Men fariseerne og lovkyndige avviste Guds råd mot seg selv, da de ikke ble døpt av ham.

Og Herren sa: Hvordan skal jeg sammenligne mennene i denne generasjonen? Hva er de like?

De er som barn som sitter på torget og roper til hverandre og sier: Vi har spilt til dans for dere, og dere har ikke danset; vi har sørget for dere, og dere har ikke grått.

For Johannes døperen kom verken med brød eller drakk vin; og dere sier: Han har en ond ånd.

Menneskesønnen er kommet og spiser og drikker; og dere sier: Se, en glupsk mann og en vingjenger, en venn av tollere og syndere!

Men visdommen rettferdiggjøres av alle sine barn.

Og en av fariseerne ba ham om å spise med seg. Og han gikk inn i fariseens hus, og satte seg til bords.

Og se, en kvinne i byen som var en synder, da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseens hus, brakte en alabasterboks med salve,

Og sto bak hans føtter og gråt, og begynte å vaske hans føtter med tårer, og tørket dem med håret sitt, og kysset hans føtter og salvet dem med salven.

Da fariseeren som hadde invitert ham, så dette, tenkte han og sa: Denne mannen, hvis han var en profet, ville ha visst hvem og hva slags kvinne dette er som berører ham; for hun er en synder.

Og Jesus svarte og sa til ham: Simon, jeg har noe å si til deg. Og han sa: Mester, si på.

Det var en kreditor som hadde to skyldnere: den ene skyldte fem hundre penninger, og den andre femti.

Og da de ikke hadde noe å betale med, tilgav han dem begge. Si meg derfor, hvem av dem vil elske ham mest?

Simon svarte og sa: Jeg antar at det er han som fikk mest tilgitt. Og han sa til ham: Du har dømt rett.

Og han vendte seg til kvinnen, og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg gikk inn i huset ditt, men du ga meg ingen vann til mine føtter; men hun har vasket mine føtter med tårer og tørket dem med håret sitt.

Du ga meg ingen kyss; men denne kvinnen har ikke holdt opp med å kysse mine føtter siden jeg kom inn.

Du salvet ikke mitt hode med olje; men denne kvinnen har salvet mine føtter med salve.

Derfor sier jeg til deg: Hennes synder, som er mange, er tilgitt; for hun elsket mye; men den som er lite tilgitt, elsker lite.

Og han sa til henne: Dine synder er tilgitt.

Og de som satt til bords med ham, begynte å si: Hvem er denne som også sier at synder er tilgitt?

Og han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg; gå i fred.