Senere skjedde det at han dro rundt i hver by og landsby og forkynte og viste de glade nyhetene om Guds rike; og de tolv var med ham.

Og visse kvinner, som hadde blitt helbredet fra onde ånder og sykdommer, María som ble kalt Magdalene, fra hvem det hadde gått ut syv onde ånder,

og Joanna, kona til Chuza, Herodes' husholderske, og Susanna, og mange andre, som tjente ham med det de hadde.

Og da mange mennesker var samlet, og de kom til ham fra hver by, talte han til dem i en lignelse:

En såmann gikk ut for å så sine frø; og mens han sådde, falt noe ved veikanten; og det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen åt det.

Og noe falt på en stein; og så snart det spiret opp, visnet det raskt, fordi det manglet fuktighet.

Og noe falt blant torner; og tornene spiret opp med det og kvalte det.

Og annet falt på god jord, spratt opp og bar frukt hundre ganger. Og da han hadde sagt dette, ropte han: Den som har ører til å høre, la ham høre.

Og disiplene spurte ham, og sa: Hva kan denne lignelsen være?

Og han sa: For dere er det gitt å kjenne Guds rikes mysterier; men for andre skjer det i lignelser, for at de ser, men ikke ser, og hører, men ikke forstår.

Nå er lignelsen denne: Frøet er Guds ord.

De som er ved veikanten, er de som hører; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerter, slik at de ikke skal tro og bli frelst.

De som er på stein, er de som, når de hører, mottar ordet med glede; men de har ingen rot; de tror en tid, men i fristelsens tid faller de bort.

Og det som falt blant torner, er de som, når de har hørt, går bort og blir kvalt av bekymringer, rikdom og livets nytelse, og bærer ikke frukt til fullkommenhet.

Men det som er på god jord, er de som med et ærlig og godt hjerte, etter å ha hørt ordet, holder det fast og bærer frukt med tålmodighet.

Ingen mann, når han har tent et lys, dekker det med en beholder eller setter det under en seng; men han setter det på en lysestake, slik at de som kommer inn, kan se lyset.

For ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart; heller er det ingen ting skjult, som ikke skal bli kjent og komme frem i lyset.

Pass derfor på hvordan dere hører; for den som har, til ham skal det gis; og den som ikke har, selv det han synes han har, skal bli tatt fra ham.

Så kom hans mor og brødre til ham, og de kunne ikke komme til ham for folkemengden.

Og det ble sagt til ham av noen: Din mor og dine brødre står utenfor og ønsker å se deg.

Og han svarte dem og sa: Min mor og mine brødre er disse som hører Guds ord og gjør det.

Det skjedde på en bestemt dag at han gikk om bord i et skip med disiplene sine, og han sa til dem: La oss seile over til den andre siden av innsjøen. Og de la ut.

Men mens de seilte, falt han i søvn; og det kom en storm av vind over innsjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.

Og de kom til ham og vekket ham, og sa: Mester, Mester, vi går under. Da stod han opp og irettesatte vinden og vannets raseri; og det opphørte, og det ble stille.

Og han sa til dem: Hvor er deres tro? Og de, redde, undret seg, og sa til hverandre: Hvilken mann er dette! For han befaler til og med vinden og vannet, og de adlyder ham.

Og de kom til landet Gadarenes, som ligger på den andre siden av Galilea.

Og da han gikk i land, møtte han fra byen en viss mann som hadde vært besatt av onde ånder lenge, og som ikke bar klær, og ikke bodde i noe hus, men i gravene.

Da han så Jesus, ropte han ut og falt ned for ham, og med høy røst sa han: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, den Høyeste? Jeg ber deg, plager meg ikke.

For han hadde befalt den urene ånden å komme ut av mannen. For ofte hadde den grepet ham; og han ble holdt bundet med lenker og i jerngrep; men han brøt båndene og ble drevet av djevelen inn i ørkenen.

Og Jesus spurte ham: Hva er navnet ditt? Og han sa: Legion; for mange onde ånder hadde gått inn i ham.

Og de ba ham om ikke å beordre dem til å dra ut i avgrunnen.

Og der var det en stor hjord svin som beitet på fjellet; og de ba ham om å la dem gå inn i dem. Og han lot dem,.

Da gikk de onde åndene ut av mannen og gikk inn i svinene; og hjorden stormet ned en bratt bakke inn i innsjøen og ble kvalt.

Da de som passet dem så hva som skjedde, flyktet de og gikk og fortalte det i byen og på bygdene.

Og de gikk ut for å se hva som hadde skjedd; og de kom til Jesus, og fant mannen som var besatt av onde ånder, sittende ved Jesu føtter, kledd og i sitt rette sinn; og de ble redde.

De som så det, fortalte dem hvordan han som var besatt av djevler, var blitt helbredet.

Da ba hele mengden i Gadarenes området ham om å dra bort fra dem; for de var overveldet av stor frykt; og han gikk om bord i skipet og dro tilbake.

Og mannen som var blitt kvitt de onde åndene, ba ham om å bli med ham; men Jesus sendte ham bort og sa:

Gå tilbake til ditt eget hus, og fortell om de store tingene Gud har gjort for deg. Og han gikk sin vei og fortalte gjennom hele byen om de store tingene Jesus hadde gjort for ham.

Og det skjedde at da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham med glede; for de ventet alle på ham.

Og se, det kom en mann ved navn Jairus, og han var leder for synagogen; og han falt ned ved Jesu føtter og ba ham om å komme inn i huset hans:

For han hadde en eneste datter, omtrent tolv år gammel, og hun lå for å dø. Men da han gikk, presset folket seg rundt ham.

Og en kvinne som hadde blødninger i tolv år, som hadde brukt alt hun eide på leger, og ikke kunne bli helbredet av noen,

kom bakfra og rørte ved kanten av hans kappe; og straks stoppet blødningen.

Og Jesus sa: Hvem berørte meg? Da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester, folkemengden trykker deg og presser deg, og sier du: Hvem berørte meg?

Og Jesus sa: Noen har berørt meg; for jeg merket at kraft gikk ut fra meg.

Og da kvinnen så at hun ikke kunne være skjult, kom hun skjelvende, og falt ned for ham, og forklarte for alle folk hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.

Og han sa til henne: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk; dra i fred.

Mens han enda talte, kom det en fra synagogens lederes hus og sa til ham: Dattra di er død; forstyr ikke Mesteren.

Men da Jesus hørte det, svarte han ham og sa: Frykt ikke; tro bare, så skal hun bli helbredet.

Og da han kom inn i huset, tillot han ingen å gå inn, unntatt Peter, Jakob og Johannes, og faren og moren til jenta.

Og alle gråt og klagde over henne; men han sa: Gråt ikke; hun er ikke død, men sover.

Og de lo av ham med forakt, idet de visste at hun var død.

Og han fikk alle ut, og tok henne i hånden og sa: Jente, stå opp.

Og ånden kom tilbake til henne, og hun reiste seg opp med en gang; og han befalte at hun skulle få noe å spise.

Og foreldrene hennes ble forundret; men han befalte dem at de ikke skulle fortelle noen om hva som hadde skjedd.