Deretter samlet han sine tolv disipler, og ga dem makt og myndighet over alle onde ånder, og til å helbrede sykdommer.

Og han sendte dem for å forkynne Guds rike, og for å helbrede de syke.

Og han sa til dem: Ta ikke noe med på reisen, verken stav, veske, brød eller penger; og ikke ha to kapper med dere.

Og i hvilket som helst hus dere kommer inn i, bli der til dere drar videre.

Og hvis noen ikke vil ta imot dere, når dere går ut av den byen, rist støvet av føttene deres som et vitnesbyrd mot dem.

De drog ut og gikk gjennom byene, forkynt evangeliet og helbredet folk overalt.

Nå hørte Herodes, tetrarken, om alt som skjedde, og han var forundret, fordi det ble sagt av noen at Johannes var reist opp fra de døde;

Og av noen at Elia hadde vist seg; og av andre at en av de gamle profetene var reist opp igjen.

Og Herodes sa: Johannes har jeg halshogget; men hvem er denne, som jeg hører slike ting om? Og han ønsket å se ham.

Og apostlene, da de kom tilbake, fortalte ham alt de hadde gjort. Han tok dem med seg, og gikk bort til et stille sted som tilhørte byen Betsaida.

Og folket, da de fikk vite det, fulgte etter ham; han tok imot dem, talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som hadde behov.

Og da dagen begynte å bli sent, kom de tolv og sa til ham: Send folket bort, så de kan dra inn i byene og bygdene rundt omkring for å finne husly og skaffe mat, for vi er her i et øde sted.

Men han sa til dem: Gi dem å spise. De svarte: Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, med mindre vi skal gå og kjøpe matvarer til hele dette folket.

For det var omtrent fem tusen menn. Og han sa til sine disipler: Få dem til å sitte ned i grupper på femti.

Og de gjorde slik, og fikk dem til å sette seg ned.

Så tok han de fem brødene og de to fiskene, og så opp til himmelen, velsignet dem, og brøt dem, og gav til disiplene for å sette foran folket.

Og de spiste, og alle ble mette. Og det ble samlet opp tolv kurver med de bitene som ble til overs.

Og det skjedde at mens han ba alene, var disiplene med ham; og han spurte dem: Hvem sier folk at jeg er?

De svarte og sa: Johannesdøperen; men noen sier: Elia; og andre sier: En av de gamle profetene er oppstått igjen.

Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa: Guds Kristus.

Og han befalte dem strengt å si til ingen om dette.

Og han sa: Menneskesønnen må lide mange ting og bli forkastet av de eldste, yppersteprestene og de skriftlærde; han må bli drept og oppstå den tredje dag.

Og han sa til dem alle: Hvis noen vil komme etter meg, la ham fornekte seg selv, ta opp sitt kors daglig, og følge meg.

For den som vil redde sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, han skal redde det.

For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men mister seg selv, eller blir kastet bort?

For den som skammer seg over meg og mine ord, over ham skal Menneskesønnen skamme seg når han kommer i sin egen herlighet, og i sin Faders, og hos de hellige englene.

Men jeg sier dere helt sikkert, det står noen her som ikke skal oppleve døden før de ser Guds rike.

Og det skjedde omtrent åtte dager etter disse ordene, at han tok Peter, Johannes og Jakob, og gikk opp på et fjell for å be.

Og mens han ba, ble hans ansikt forvandlet, og hans klær ble hvite og strålende.

Og, se, to menn snakket med ham, som var Moses og Elia:

De viste seg i herlighet, og talte om hans bortgang som han skulle oppfylle i Jerusalem.

Men Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de våknet opp, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham.

Og det skjedde, mens de skilte seg fra ham, at Peter sa til Jesus: Mester, det er godt for oss å være her: la oss gjøre tre hytter; en for deg, og en for Moses, og en for Elia, uten at han visste hva han sa.

Mens han sa dette, kom en sky og dekket dem; og de fryktet da de gikk inn i skyen.

Og det kom en stemme ut av skyen, og sa: Dette er min elskede Sønn; hør ham.

Og da stemmen var forsvunnet, var Jesus alene. De holdt dette hemmelig, og fortalte ingen om hva de hadde sett i løpet av de dagene.

Og det skjedde, at neste dag, da de kom ned fra fjellet, møtte mye folk ham.

Og, se, en mann i mengden ropte ut: Mester, jeg ber deg, se på sønnen min, for han er alt jeg har.

Og, se, en ånd tar ham, og han roper plutselig, og ryster ham så han skummer; han slår ham hardt og forlater ham.

Og jeg ba dine disipler om å drive ham ut; men de kunne ikke.

Jesus svarte og sa: O troløse og vrange slekt, hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Bring sønnen din hit.

Og mens han enda var på vei, kastet djevelen ham ned og ristet ham. Og Jesus irettesatte den urene ånden, og helbredet barnet, og ga ham tilbake til hans far.

Og de var alle forundret over Guds mektige kraft. Men mens de undret seg over alt som Jesus gjorde, sa han til disiplene sine,

La disse ordene synke inn hos dere: for Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender.

Men de forstod ikke hva han mente, og det var skjult for dem, slik at de ikke kunne fatte det; og de fryktet for å spørre ham om dette.

Så oppstod det en diskusjon blant dem om hvem av dem som skulle være den største.

Og Jesus, som forsto tanken i deres hjerter, tok et barn, og stilte det ved siden av seg,

Og sa til dem: Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg; og den som tar imot meg, tar imot ham som sendte meg; for den som er minst blant dere alle, han skal være stor.

Og Johannes svarte og sa: Mester, vi så en som kastet ut dæmoner i ditt navn; og vi forbød ham, fordi han ikke følger med oss.

Og Jesus sa til ham: Forbud ham ikke; for den som ikke er imot oss, er for oss.

Og det skjedde, da tiden kom for ham å bli tatt opp, så satte han ansiktet sitt bestemt mot Jerusalem,

Og sendte budbringere foran seg; og de gikk, og gikk inn i en landsby i samaritanerne, for å gjøre seg klar for ham.

Men de tok ikke imot ham, fordi hans ansikt var som om han ville gå til Jerusalem.

Og da disiplene Jakob og Johannes så dette, sa de: Herre, vil du at vi skal kalle ild ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde?

Men han snudde seg, og sa til dem: Dere vet ikke hvilken ånd dere tilhører.

For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskers liv, men for å frelse dem. Og de dro til en annen landsby.

Og det skjedde, at mens de gikk på veien, sa en mann til ham: Herre, jeg vil følge deg hvor du enn går.

Og Jesus sa til ham: Røvere har huler, og fugler under himmelen har reir; men Menneskesønnen har ikke noe sted å hvile sitt hode.

Og han sa til en annen: Følg meg. Men han svarte: Herre, la meg først gå og begrave min far.

Jesus sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du og forkynn Guds rike.

Og en annen sa: Herre, jeg vil følge deg; men la meg først gå si farvel til dem som er hjemme i huset mitt.

Og Jesus sa til ham: Ingen kan som har satt sin hånd til plogen og ser tilbake, være skikket for Guds rike.