Da de nærmet seg Jerusalem, til Betfage og Betania, ved Oljeberget, sendte han to av disiplene sine.

og sa til dem: Gå inn i landsbyen foran dere; så snart dere kommer inn, vil dere finne et føl bundet, som ingen har sittet på; løs det og før det hit.

Og hvis noen spør dere hvorfor dere gjør dette, skal dere fortelle at Herren trenger ham; straks vil han sende ham hit.

De dro av sted og fant følet bunnet ved døren, utenfor et sted der to veier møttes; de løste det.

Noen av dem som sto der, spurte: Hva gjør dere, løser følet?

De svarte akkurat som Jesus hadde befalt; de lot dem gå.

De brakte følet til Jesus, la klærne sine på følet, og han satte seg opp på det.

Og mange bredte klærne sine ut på veien; og andre kuttet greiner av trærne og strødde dem på veien.

Og de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

Velsignet være riket til vår far David, som kommer i Herrens navn; Hosianna i det høyeste!

Jesus gikk inn i Jerusalem og inn i templet. Da han hadde sett seg omkring på alt, gikk han ut til Betania sammen med de tolv på kvelden.

Dagen etter, da de kom tilbake fra Betania, var han sulten.

Da han så et fikentre langt borte med blader, gikk han dit for å se om han kunne finne noe der; men han fant ingenting annet enn blader, for fikentiden hadde ikke kommet.

Jesus svarte treet: Ingen mann skal noensinne spise frukt fra deg igjen. Disiplene hans hørte det.

Og de kom til Jerusalem; og Jesus gikk inn i templet og begynte å kaste ut dem som solgte og kjøpte i templet, og velta bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer.

Og han tillot ikke at noen skulle bære noe kar gjennom templet.

Han lærte dem og sa: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag, men dere har gjort det til en røverhule.

De skriftlærde og yppersteprestene hørte dette og søkte etter hvordan de kunne bli kvitt ham, for de fryktet ham, siden hele folket var forundret over læren hans.

Og da kvelden kom, gikk han ut av byen.

Om morgenen, da de gikk forbi, så de fikentreet som hadde visnet fra roten.

Peter minnet om dette og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet, har visnet.

Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro på Gud.

For sannelig sier jeg dere, den som sier til dette fjellet: Flytt deg og kast deg i havet, og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det som han sier skal skje, han skal få det han ber om.

Derfor sier jeg til dere, hva dere enn ønsker, når dere ber, tro at dere får det i øyeblikket, og dere skal få det.

Og når dere står og ber, tilgi, hvis dere har noe imot noen; så skal også deres Far som er i himmelen, tilgi dere deres overtramp.

Men hvis dere ikke tilgir, vil heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres overtramp.

De kom tilbake til Jerusalem, og mens han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene, skriftlærde og eldste til ham.

De spurte ham: Hvilken myndighet har du til å gjøre disse tingene, og hvem ga deg denne myndigheten?

Og Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil også stille dere ett spørsmål; svar meg, så skal jeg fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.

Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar meg.

De diskuterte seg imellom og sa: Hvis vi sier: Fra himmelen; vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke?

Men hvis vi sier: Fra mennesker; så fryktet de folket, for alle regnet Johannes som en ekte profet.

De svarte Jesus: Vi vet ikke. Jesus svarte dem: Verken forteller jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.