Og han begynte på nytt å undervise ved havet; og det samlet seg en stor mengde rundt ham, slik at han gikk om bord i en båt og satt i sjøen; og hele folkemengden var ved sjøen på land.

Og han underviste dem om mange ting i liknelser, og sa til dem i sin lære,

Hør; Se, en såmann gikk ut for å så:

Og det skjedde at da han sådde, falt noe langs veien, og fuglene kom og fortærte det.

Og noe falt på steinete grunn, hvor det ikke var mye jord; og straks spiret det opp, fordi det ikke hadde nok dybde.

Men da solen steg opp, ble det brent; og fordi det ikke hadde rot, visnet det.

Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvelte det, slik at det ikke bar frukt.

Og noe falt på god jord, og bar frukt som spirte opp og vokste; og brakte fram, tretti, seksti, og hundre.

Og han sa til dem, Den som har ører til å høre, la ham høre.

Og da han var alene, spurte de rundt ham, sammen med de tolv, om liknelsen.

Og han sa til dem, Til dere er det gitt å kjenne mysteriet om Guds rike: men til de utenfor, blir disse tingene talt i liknelser:

Slik at de ser, men ikke forstår; og de hører, men ikke oppfatter; slik at de ikke skal bli omvendt, og deres synder skal bli tilgitt.

Og han sa til dem, Kjenner dere ikke denne liknelsen? Hvordan skal dere da forstå alle liknelsene?

Såmannen sår ordet.

Og disse er de langs veien, hvor ordet blir sådd; men når de har hørt, kommer Satan straks og tar bort ordet som ble sådd i hjertene deres.

Og disse er de som er sådd på steinete grunn; de, når de har hørt ordet, mottar det med glede;

Og de har ikke rot i seg selv, så de holder ut bare en tid; deretter, når anfektelse eller forfølgelse oppstår for ordets skyld, blir de straks støtt.

Og disse er de som er sådd blant torner; de som hører ordet,

Og verdens bekymringer, svikene fra rikdom og begjær etter andre ting, som strømmer inn, kveler ordet, og det blir ufruktbart.

Og disse er de som er sådd på god jord; de som hører ordet, tar imot det, og bærer frukt, tretti, seksti, og hundre.

Og han sa til dem, Blir et lys ført fram for å settes under et mål, eller under en seng? Er det ikke for å settes på en lysestake?

For det finnes ikke noe skjult som ikke skal bli åpenbart; og ingenting er holdt hemmelig, uten at det skal komme for dagen.

Hvis noen har ører til å høre, la ham høre.

Og han sa til dem, Ta vare på hva dere hører: med det mål dere måler med, skal dere også bli målt; og til dere som hører, skal mer bli gitt.

For den som har, til ham skal det bli gitt; men den som ikke har, fra ham skal det bli tatt selv det han har.

Og han sa, Slik er Guds rike, som om en mann skulle så frø i jorden;

Og skulle sove og stå opp natt og dag, og frøet skulle spire og vokse, han vet ikke.

For jorden bærer frem frukt av seg selv; først bladet, deretter aksen, og så kommer kornet i aksen.

Men når frukten er brakt fram, setter han straks inn sigden, fordi høsten er kommet.

Og han sa, Hva skal vi bruke til å likne Guds rike? eller med hva sammenligning skal vi sammenligne det?

Det er som et sennepsfrø, som når det blir sådd i jorden, er mindre enn alle frøene som er i jorden:

Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle urtene, og skyter ut store greiner, slik at fuglene kan bo under skyggen av det.

Og med mange slike liknelser talte han ordet til dem, slik de var i stand til å høre det.

Men uten en liknelse talte han ikke til dem: og når de var alene, forklarte han alt for disiplene.

Og samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, La oss seile over til den andre siden.

Og samme dag, da kvelden kom, sa han til dem, La oss seile over til den andre siden.

Og det kom en stor storm av vind, og bølgene slo inn i båten, så den ble full.

Og han lå i den bakerste delen av båten, sovende på en pute; og de vekket ham og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi omkommer?

Og han stod opp og talte til vinden, og sa til sjøen, Stil deg, vær stille. Og vinden stanset, og det ble en stor stillhet.

Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan er det at dere ikke har tro?

Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvilken mann er dette, at selv vinden og sjøen adlyder ham?