Og han gikk ut derfra og kom til sitt eget land; og disiplene hans fulgte ham.

Og da sabbaten kom, begynte han å undervise i synagogen; og mange som hørte ham, ble forundret, og sa: Hvor har denne mannen fått disse tingene fra? Og hvilken visdom er dette som er gitt ham, at selv slike mektige gjerninger blir gjort gjennom hans hender?

Er ikke dette snekkeren, sønn av Maria, broren til Jakob, Joses, Juda og Simon? Og er ikke søstrene hans her hos oss? Og de tok anstøt av ham.

Men Jesus sa til dem: En profet har ikke ære uten i sitt eget land, blant sine egne slektninger og i sitt eget hus.

Og han kunne ikke utføre noen mektig gjerning der, unntatt at han la hendene på noen få syke og helbredet dem.

Og han undret seg over deres vantro. Og han gikk omkring i landsbyene og underviste.

Og han kalte de tolv til seg og begynte å sende dem ut to og to; og han ga dem makt over urene ånder.

Og han befalte dem at de ikke skulle ta noe med seg på reisen, annet enn en stav; ingen veske, ingen brød, ingen penger i beltet.

Men de skulle ha på seg sandaler; og ikke ta på seg to kapper.

Og han sa til dem: I hvilket hus dere måtte gå inn, der skal dere bo til dere drar videre.

Og dersom noen ikke tar imot dere, eller hører på dere, når dere drar derfra, så rist støvet av deres føtter som et vitnesbyrd mot dem. Sannelig, jeg sier dere, det skal bli mer tålelig for Sodoma og Gomorra på dommens dag enn for den byen.

Og de gikk ut og forkynte at folk skulle omvende seg.

Og de drev ut mange demoner, og salvet mange syke med olivenolje og helbredet dem.

Og kong Herodes hørte om ham; (for hans navn var blitt kjent:) og han sa: Det er Johannes Døperen som har stått opp fra de døde, og derfor gjøres slike mektige gjerninger i ham.

Andre sa: Det er Elias. Og andre sa: Det er en profet, som en av profetene.

Men da Herodes hørte dette, sa han: Det er Johannes, som jeg henrettet; han er oppstått fra de døde.

For Herodes hadde selv sendt ut til å gripe Johannes og sendt ham i fengsel på grunn av Herodias, sin bror Filips hustru; for han hadde giftet seg med henne.

For Johannes hadde sagt til Herodes: Det er ikke lov å ha din brors hustru.

Derfor hadde Herodias grunn til å bli vred på ham og ville ha drept ham; men hun kunne ikke.

For Herodes fryktet Johannes, og visste at han var en rettferdig og hellig mann, og vernet om ham; og da han hørte ham, gjorde han mange ting, og hørte ham med glede.

Og da en passende dag var kommet, holdt Herodes et måltid for sine herrer, høye offiserer og overhodene i Galilea;

Og da datteren til den nevnte Herodias kom inn og danset, og gledet Herodes og dem som satt sammen med ham, sa kongen til piken: Be om hva som helst du vil, og jeg vil gi deg det.

Og han sverget til henne: Hva som helst du ber om, vil jeg gi deg opp til halvparten av mitt rike.

Og hun gikk ut og sa til sin mor: Hva skal jeg be om? Og hun sa: Hodet til Johannes Døperen.

Og hun gikk straks inn med hast til kongen og ba om å få hodet til Johannes Døperen på et fat.

Og kongen var svært trist; men for edens skyld, og for deres skyld som satt med ham, ville han ikke avvise henne.

Og straks sendte kongen en bøddel og befalte at hodet hans skulle hentes; og han gikk og henrettet ham i fengselet,

Og brakte hodet i en tallerken, og ga det til piken; og piken ga det til sin mor.

Og da hans disipler hørte om det, kom de og hentet hans legeme og la det i en grav.

Og apostlene samlet seg hos Jesus og fortalte ham alt, hva de hadde gjort og hva de hadde lært.

Og han sa til dem: Kom dere selv bort til et øde sted og hvil en stund; for det var mange som kom og gikk, og de hadde ikke engang tid til å spise.

Og de dro bort til et øde sted med båt privat.

Og folket så dem dra og mange kjente ham, og løp til fots dit fra alle byene, og kom foran dem og samlet seg til ham.

Og Jesus, da han kom ut, så mye folk, og fikk medynk med dem, fordi de var som sauer uten en hyrde; og han begynte å lære dem mange ting.

Og da dagen nå var langt kommet, kom disiplene til ham og sa: Dette er et øde sted, og tiden har nå blitt sent:

Send dem bort, så de kan gå inn i landet rundt omkring, og i landsbyene, og kjøpe seg brød; for de har ingenting å spise.

Han svarte og sa til dem: Gi dere dem å spise. Og de sa til ham: Skal vi gå og kjøpe to hundre denarer brød, og gi dem å spise?

Han sa til dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se. Og da de visste det, sa de: Fem brød og to fisker.

Og han befalte dem å sette alle ned i grupper på den grønne gresset.

Og de satte seg ned i rekker, hundrevis og femti.

Og da han hadde tatt de fem brødene og de to fiskene, så han opp mot himmelen, og velsignet, og delte brødene, og ga dem til disiplene sine for å sette foran dem; og de to fiskene delte han mellom dem alle.

Og de spiste alle og blev mette.

Og de tok opp tolv kurver fulle av smuler og fiskene.

Og de som hadde spist av brødene, var omkring fem tusen menn.

Og straks ba han disiplene sine om å gå inn i båten og gå foran til den andre siden til Betania, mens han sendte folket bort.

Og da han hadde sendt dem bort, dro han opp i fjellet for å be.

Og da kvelden kom, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

Og han så dem slite med å ro; for vinden var imot dem: og omkring den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.

Men da de så ham gående på sjøen, trodde de det var en ånd, og skrek:

For de så ham alle sammen, og blei redde. Og straks talte han med dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redde.

Og han gikk opp til dem i båten; og vinden stilnet; og de ble helt forundret innad, og undret seg.

For de tenkte ikke på underverket med brødene; for deres hjerte var blitt hardt.

Og da de hadde seilt over, kom de til landet Gennesaret og la til ved stranden.

Og da de kom ut av båten, kjente de straks ham,

Og løp gjennom hele regionen rundt og begynte å bære syke på senger dit de hørte han var.

Og hvor som helst han gikk inn, i landsbyer, byer eller bygder, la de de syke i gatene, og ba ham om å få berøre, om så bare kanten av kappen hans; og så mange som berørte ham, ble helbredet.