Verse 1
Da kom fariseerne og noen skriftlærde fra Jerusalem til ham.
Verse 2
Og da de så at noen av disiplene hans spiste brød med urene hender, kritiserte de dem.
Verse 3
For fariseerne og alle jøder spiser ikke uten å vaske hendene grundig, og de holder fast ved tradisjonen om håndvask fra de eldste.
Verse 4
Og når de kommer fra markedet, spiser de ikke før de har vasket seg. Det finnes også mange andre tradisjoner de følger, som å vaske krus, kopper, kobberkar, og bord.
Verse 5
Da spurte fariseerne og de skriftlærde ham: "Hvorfor følger ikke disiplene dine tradisjonen fra de eldste, men spiser brød med urene hender?"
Verse 6
Han svarte dem: "Esaias har profetert om dere hyklere, som skrevet: 'Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet deres er langt borte fra meg.'"
Verse 7
Men de tilber meg uten hensikt, men lærer menneskers bud som om de var Guds bud.
Verse 8
Dere setter Guds bud til side, og holder fast ved menneskers tradisjoner, som å vaske krus og kopper; mange slike ting gjør dere.
Verse 9
Og han sa til dem: "Dere forkaster Guds bud for å holde fast ved deres egne tradisjoner."
Verse 10
For Moses sa: 'Ær din far og din mor; den som forbanner far eller mor, skal dø.'
Verse 11
Men dere sier: 'Hvis en mann sier til sin far eller mor: 'Det er som en gave til Gud', så er han fritatt.'
Verse 12
Og dere lar ham ikke hjelpe faren eller moren sin;
Verse 13
og så gjør dere Guds ord ugyldiggjort ved deres tradisjon som dere har overlevert; og mange slike ting gjør dere."
Verse 14
Og da han hadde samlet folket, sa han til dem: 'Hør her, og forstå dette:'
Verse 15
Det finnes ingenting utenfor et menneske som kan gjøre det urent ved å gå inn i det; men de tingene som kommer ut av mennesket, det er de som gjør det urent.
Verse 16
Hvis noen har ører til å høre, la ham høre.
Verse 17
Og når han kom inn i huset, spurte disiplene ham om denne liknelsen.
Verse 18
Og han sa til dem: 'Er dere også uten forståelse? Forstår dere ikke at alt som kommer inn i et menneske utenfra, ikke kan gjøre det urent;
Verse 19
fordi det ikke går inn i hjertet, men inn i magen, og så går det ut av kroppen, som renser all maten?'
Verse 20
Og han sa: "Det som kommer ut av mennesket, det gjør mennesket urent."
Verse 21
For innenfra, fra menneskers hjerte, kommer onde tanker, utroskap, hor, drap,
Verse 22
tyveri, grådighet, ondskap, bedrag, utskeielser, et ondt øye, blasfemi, stolthet, dårskap:
Verse 23
Alle disse onde ting kommer fra innenfra og gjør mennesket urent.
Verse 24
Og deretter sto han opp og dro til områdene til Tyros og Sidon, og gikk inn i et hus og ønsket ikke at noen skulle vite om det; men han kunne ikke være skjult.
Verse 25
For en kvinne, hvis unge datter hadde en uren ånd, hørte om ham, og kom og falt ned for føttene hans.
Verse 26
Kvinnen var greker, av syrofenikisk nasjonalitet; og hun ba ham om å drive ut djevelen fra datteren hennes.
Verse 27
Men Jesus sa til henne: "La barna få spise først; for det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til hundene."
Verse 28
Og hun svarte og sa til ham: "Ja, Herre; men hundene under bordet spiser av smulene fra barna."
Verse 29
Og han sa til henne: "For denne uttalelsen, gå din vei; djevelen har forlatt datteren din."
Verse 30
Og da hun kom hjem, fant hun at djevelen var borte, og datteren hennes lå på sengen.
Verse 31
Og igjen, da han forlot områdene til Tyros og Sidon, kom han til Galilea sjø, gjennom midten av Dekapolis.
Verse 32
Og de brakte til ham en som var døv og hadde talehemning; og de ba ham om å legge hånden på ham.
Verse 33
Og han tok ham til side fra mengden, la fingrene i ørene hans, spyttet og berørte tungen hans;
Verse 34
Og han så opp til himmelen, sukket, og sa til ham: "Effata", det betyr: "Bli åpnet."
Verse 35
Og straks ble ørene hans åpnet, båndet på tungen hans ble løst, og han talte tydelig.
Verse 36
Og han befalte dem ikke å si noe til noen; men jo mer han forbød dem, desto mer spredte de nyheten.
Verse 37
Og de var overmåte forundret og sa: "Han har gjort alt vel: han får både de døve til å høre og de stumme til å tale."