Den dagen, da folkemengden var stor og de ikke hadde noe å spise, kalte Jesus til seg disiplene sine og sa til dem,

«Jeg føler med folket, for de har vært med meg i tre dager og har ingenting å spise.»

«Og hvis jeg sender dem sultne hjem, vil de svime av på veien, for mange av dem har kommet fra langt unna.»

Disiplene svarte ham: «Hvor kan vi skaffe brød til disse folkene i ørkenen?»

Han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De svarte: «Syv.»

Han ba folket sette seg ned på bakken. Så tok han de syv brødene, takket, brøt dem og ga til disiplene for å sette dem foran folket; og de satte dem foran dem.

De hadde også noen små fisker; han velsignet dem og befalte at de også skulle settes foran dem.

De spiste og ble mette, og de samlet opp det som var igjen av brødene, syv kurver.

De som hadde spist, var omkring fire tusen; og han sendte dem bort.

Og straks gikk han om bord i en båt med disiplene sine og dro til områdene rundt Dalmanutha.

Og fariseerne kom ut og begynte å spørre ham for å teste ham, og søkte et tegn fra himmelen.

Og han sukket dypt i sin ånd og sa: «Hvorfor søker denne generasjonen et tegn? Sannelig, jeg sier dere, det skal ikke gis noe tegn til denne generasjonen.»

Så forlot han dem, gikk ombord i båten igjen og dro til den andre siden.

Disiplene hadde glemt å ta med brød, og i båten hadde de ikke mer enn ett brød.

Og han sa til dem: «Se dere for! Vær på vakt mot surdeigen fra fariseerne og Herodes.»

Disiplene resonnerte blant seg selv og sa: «Det er fordi vi ikke har brød.»

Da Jesus forsto dette, sa han til dem: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød? Forstår dere ikke enda? Er hjertene deres fortsatt harde?»

Har dere øyne, men ser ikke? Har dere ører, men hører ikke? Husker dere ikke?

Da jeg brøt de fem brødene blant fem tusen, hvor mange kurver fulle av fragmenter samlet dere opp? De sa til ham: «Tolv.»

Og da jeg delte de syv brødene blant fire tusen, hvor mange kurver fulle av fragmenter samlet dere opp? De sa: «Syv.»

Og han sa til dem: «Hvordan er det mulig at dere ikke forstår?»

Han kom til Bethsaida; og de brakte en blind mann til ham og ba ham om å berøre ham.

Han tok den blinde mannen i hånden og førte ham ut av byen; og da han hadde spyttet på øynene hans og lagt hendene på ham, spurte han om han så noe.

Han så opp og sa: «Jeg ser mennesker som trær som går rundt.»

Deretter la han hendene igjen på øynene hans og fikk ham til å se opp; og han ble gjenopprettet og så hver mann klart.

Og han sendte ham hjem igjen og sa: «Ikke gå inn i byen, og si det ikke til noen i byen.»

Jesus gikk ut med disiplene sine til byene rundt Caesarea Filippi; og underveis spurte han dem: «Hvem sier folk at jeg er?»

De svarte: «Johannes Døperen; men noen sier: Elias; og andre: En av profetene.»

Og han sa til dem: «Men hvem sier dere at jeg er?» Peter svarte og sa til ham: «Du er Messias.»

Og han ba dem om ikke å si noe om ham til noen.

Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mange ting, bli forkastet av de eldste, av overpresterne og de skriftlærde, bli drept, og etter tre dager stå opp igjen.

Han talte dette klart. Og Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham.

Men da han snudde seg og så på disiplene, irettesatte han Peter og sa: «Vik bort fra meg, Satan! For du tenker ikke på det som kommer fra Gud, men på det som kommer fra mennesker.»

Da han kalte folket til seg sammen med disiplene, sa han til dem: «Den som vil følge meg, må fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg.»

For den som vil redde sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal finne det.

For hva gagner det et menneske å vinne hele verden, men tape sin egen sjel?

Eller hva kan et menneske gi i bytte for sin sjel?

Den som derfor blir flau over meg og mine ord i denne utro og syndige generasjonen; ham skal også Menneskesønnen bli flau over, når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige englene.