Verse 1
Og han sa til dem: Sannelig, jeg sier dere, det er noen av dem som står her som ikke skal smake døden før de får se Guds rike komme med kraft.
Verse 2
Og etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell for seg selv; og han ble forvandlet for dem.
Verse 3
Og klærne hans skinte, hvite som snø; så hvite at ingen bleker på jorden kan bleke dem slik.
Verse 4
Og Elias viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.
Verse 5
Og Peter svarte og sa til Jesus: Mester, det er godt for oss å være her; la oss bygge tre hytter, en for deg, en for Moses, og en for Elias.
Verse 6
For han visste ikke hva han skulle si; de var sterkt redde.
Verse 7
Og det kom en sky som overskygget dem; og en stemme kom ut av skyen og sa: Dette er min elskede Sønn; hør ham.
Verse 8
Og straks, da de så seg omkring, så de ingen annen mann enn Jesus alene sammen med dem.
Verse 9
Og da de kom ned fra fjellet, befalte han dem at de ikke skulle si noe til noen om det de hadde sett, før menneskesønnen var oppstanden fra de døde.
Verse 10
Og de beholdt dette ordet for seg selv, og spurte hverandre om hva oppstandelsen fra de døde kunne bety.
Verse 11
Og de spurte ham og sa: Hvorfor sier de skriftlærde at Elias må komme først?
Verse 12
Og han svarte og sa til dem: Elias kommer virkelig først og gjenoppretter alle ting; og hvordan det står skrevet om Menneskesønnen at han må lide mange ting og bli foraktet.
Verse 13
Men jeg sier dere at Elias faktisk er kommet, og de har gjort mot ham alt de ønsket, som det er skrevet om ham.
Verse 14
Og da han kom til sine disipler, så han mange folk omkring dem, og de skriftlærde utfordret dem.
Verse 15
Og straks, da folket så ham, ble de veldig forundret og kom løpende til ham og hilste på ham.
Verse 16
Og han spurte de skriftlærde: Hva spør dere dem om?
Verse 17
Og en av mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, som har en stum ånd;
Verse 18
og hvor som helst han tar ham, river han ham; og han skummer og biter tennene, og blir helt utmattet. Jeg snakket til dine disipler om at de skulle drive ham ut, men de kunne ikke.
Verse 19
Han svarte ham og sa: O vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være med dere? Hvor lenge skal jeg stå ut med dere? Bring ham til meg.
Verse 20
Og de brakte ham til ham; og da han så ham, rev ånden ham straks; og han falt til jorden og rullet omkring mens han skummet.
Verse 21
Og han spurte hans far: Hvor lenge har dette vart for ham? Og han sa: Siden han var liten.
Verse 22
Og ofte har det kastet ham i ilden og i vannet for å ødelegge ham; men hvis du kan gjøre noe, så vær barmhjertig mot oss, og hjelp oss.
Verse 23
Jesus sa til ham: Hvis du kan tro, alt er mulig for den som tror.
Verse 24
Og straks ropte barnefaren ut og sa med tårer: Herre, jeg tror; hjelp meg mot min vantro.
Verse 25
Da Jesus så at folket kom løpende sammen, befalte han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg å komme ut av ham og ikke gå inn i ham mer.
Verse 26
Og ånden skrek, og angrep ham voldsomt og kom ut av ham; og han var som om han var død; så mange sa: Han er død.
Verse 27
Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp; og han sto opp.
Verse 28
Og da han kom inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive ham ut?
Verse 29
Og han sa til dem: Denne slaget kan ikke komme ut av noe annet enn ved bønn og faste.
Verse 30
Og de dro derfra og fór gjennom Galilea; og han ville ikke at noen skulle vite det.
Verse 31
For han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen blir overgitt i menneskers hender, og de skal drepe ham; og når han er drept, skal han stå opp den tredje dagen.
Verse 32
Men de forsto ikke hva han mente, og de var redde for å spørre ham.
Verse 33
Og han kom til Kapernaum; og da han var i huset, spurte han dem: Hva var det dere diskuterte om på vei hit?
Verse 34
Men de var stille; for underveis hadde de diskutert om hvem som var den største.
Verse 35
Og han satte seg ned og kalte de tolv til seg og sa til dem: Hvis noen ønsker å være den første, skal han være den siste av alle og alles tjener.
Verse 36
Og han tok et barn og satte det midt blant dem; og da han hadde tatt det i armene sine, sa han til dem,
Verse 37
Den som tar imot ett slikt barn i mitt navn, tar imot meg; og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men den som sendte meg.
Verse 38
Og Johannes svarte ham og sa: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og han følger ikke oss; og vi forbød ham fordi han ikke følger oss.
Verse 39
Men Jesus sa: Forby ham ikke; for det er ingen som gjør mirakler i mitt navn som lett kan tale ondt om meg.
Verse 40
For den som ikke er imot oss, er for oss.
Verse 41
For den som gir dere et glass kaldt vann å drikke i mitt navn, fordi dere tilhører Kristus, sannelig, jeg sier dere, han skal ikke miste sin belønning.
Verse 42
Og den som får en av disse små som tror på meg til å falle fra troen, er det bedre for ham at en kvarnstein ble hengt til hans hals, og at han ble kastet i havet.
Verse 43
Og hvis hånden din fører deg til fall, så kutt den av; det er bedre for deg å komme inn til livet halshugget, enn å ha to hender og gå inn i helvete, til ilden som aldri skal slukkes.
Verse 44
Hvor deres orm ikke dør, og ilden slukker ikke.
Verse 45
Og hvis foten din fører deg til fall, så kutt den av; det er bedre for deg å komme halt inn til livet, enn å ha to føtter og bli kastet inn i helvete, til ilden som aldri skal slukkes.
Verse 46
Verse 47
Og hvis øyet ditt fører deg til fall, så riv det ut; det er bedre for deg å komme inn i Guds rike med ett øye, enn å ha to øyne og bli kastet inn i helvetes ild.
Verse 48
Verse 49
For enhver skal bli saltet med ild, og hvert offer skal bli saltet med salt.
Verse 50
Salt er godt; men hvis saltet har mistet sin salthet, hvordan skal dere da salte det? Ha salt i dere selv, og ha fred med hverandre.