Verse 1
På den tiden gikk Jesus gjennom kornåkrene på sabbaten; og disiplene hans var sultne og begynte å plukke kornørene og spise.
Verse 2
Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, disiplene dine gjør noe som ikke er tillatt på sabbaten.
Verse 3
Men han svarte dem: Har dere ikke lest hva David gjorde da han var sulten, og de som var med ham gjorde?
Verse 4
hvordan han gikk inn i Guds hus og åt av skuebrødene som var det ikke var lovlig for ham å spise, verken for hans menn, men bare for prestene?
Verse 5
Eller har dere ikke lest i loven hvordan prestene i templet bryter sabbaten, men likevel er uten skyld?
Verse 6
Men jeg sier dere at her er en som er større enn templet.
Verse 7
Men hvis dere visste hva dette betyr: Jeg vil ha barmhjertighet, og ikke offer, da ville dere ikke ha fordømt de uskyldige.
Verse 8
For Menneskesønnen er herre over sabbaten.
Verse 9
Og da han gikk derfra, kom han inn i deres synagoge.
Verse 10
Og se, der var en mann med en forkrøplet hånd. Og de spurte ham: Er det lovlig å helbrede på sabbaten? de ønsket å anklage ham.
Verse 11
Og han sa til dem: Hvilken mann er blant dere som har en sau? Og om den faller i en grøft på sabbaten, vil han ikke ta tak i den og heve den opp?
Verse 12
Hvor mye bedre er ikke et menneske enn en sau? Derfor er det lovlig å gjøre godt på sabbaten.
Verse 13
Da sa han til mannen: Rekk ut hånden din. Og han strakte den ut, og den ble frisk som den andre.
Verse 14
Da gikk fariseerne ut og holdt råd for å ødelegge ham.
Verse 15
Men da Jesus fikk vite det, trakk han seg tilbake; og store folkemengder fulgte ham, og han helbredet dem alle.
Verse 16
og han befalte dem at de ikke skulle gjøre ham kjent.
Verse 17
For at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja, som sier:
Verse 18
Se, min tjener, min elskede, i ham har min sjel velbehag: Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett til folkeslagene.
Verse 19
Han skal ikke stride eller rope; og ingen skal høre stemmen hans i gatene.
Verse 20
Et bruiset siv skal han ikke knuse, og en rykende flamme skal han ikke slokke, før han sender ut dom til seier.
Verse 21
Og på hans navn skal folkeslagene håpe.
Verse 22
Så ble det ført til ham en som var besatt av en demon, blind og stum; og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.
Verse 23
Og hele folket var forundret og sa: Er ikke dette Davids sønn?
Verse 24
Men da fariseerne hørte dette, sa de: Denne mannen driver ikke ut demoner, uten ved Beelzebub, djevelenes fyrste.
Verse 25
Jesus kjente deres tanker og sa til dem: Hvert rike delt mot seg selv blir ødelagt; og hver by eller hus delt mot seg selv kan ikke bestå.
Verse 26
Og hvis Satan driver ut Satan, da er han delt mot seg selv; hvordan skal da riket hans bestå?
Verse 27
Og hvis jeg driver ut demoner ved Beelzebub, ved hvem driver deres barn dem ut? Derfor skal de være deres dommere.
Verse 28
Men hvis jeg driver ut demoner ved Guds Ånd, da kommer Guds rike til dere.
Verse 29
Eller hvordan kan noen gå inn i en sterk manns hus og røve hans eiendom, med mindre han først binder den sterke mannen? Og så vil han røve hans hus.
Verse 30
Den som ikke er med meg, er imot meg; og den som ikke samler med meg, sprer.
Verse 31
Derfor sier jeg til dere: All synd og slektning til åndelige fornærmelser skal bli tilgitt mennesker; men fornærmelser mot Den Hellige Ånd skal ikke bli tilgitt.
Verse 32
Og den som sier noe imot Menneskesønnen, vil bli tilgitt; men den som sier noe imot Den Hellige Ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende.
Verse 33
Enten gjør treet godt, og dets frukt god; eller gjør treet surt, og dets frukt surt: for treet kjenner man ved sin frukt.
Verse 34
Å, slekt av vipere, hvordan kan dere, som er onde, tale gode ting? For ut av hjertets overflod taler munnen.
Verse 35
En god mann bringer frem gode ting fra den gode skatten i hjertet; men en ond mann bringer frem onde ting fra de onde skatter i sitt hjerte.
Verse 36
Men jeg sier til dere, at ethvert unyttig ord som menn taler, skal de gi regnskap for på dommens dag.
Verse 37
For ved dine ord skal du bli rettferdiggjort, og ved dine ord skal du bli dømt.
Verse 38
Da svarte noen av de skriftlærde og fariseerne og sa: Mester, vi vil se et tegn fra deg.
Verse 39
Men han svarte og sa til dem: En ond og utro generasjon søker etter et tegn; og det skal ikke bli gitt noe tegn, uten profeten Jonas tegn.
Verse 40
For som Jonas var tre dager og tre netter i hvalens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens hjerte.
Verse 41
Mennene fra Ninive skal stå opp i dom sammen med denne generasjonen, og skal dømme den: fordi de angret seg ved Jonas' forkynnelse; og se, en større enn Jonas er her.
Verse 42
Dronningen fra sør skal reise seg i dom med denne generasjonen, og skal dømme den: for hun kom fra de ytterste deler av jorden for å høre Salomos visdom; og se, en større enn Salomo er her.
Verse 43
Når den urene ånd er gått ut fra et menneske, går den gjennom tørre steder for å finne hvile, men finner ingen.
Verse 44
Så sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg kom ut fra; og når den kommer, finner den det tomt, feid og pyntet.
Verse 45
Da går den og tar med seg syv andre ånder som er verre enn seg selv, og de går inn og bor der; og den siste tilstanden av det mennesket blir verre enn den første. Slik skal det også gå med denne onde generasjonen.
Verse 46
Mens han enda talte til folket, se, hans mor og brødre stod utenfor og ønsket å tale med ham.
Verse 47
Da sa en til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og ønsker å tale med deg.
Verse 48
Men han svarte og sa: Hvem er min mor og hvem er mine brødre?
Verse 49
Og han rakte hånden ut mot disiplene sine og sa: Se, min mor og mine brødre!
Verse 50
For den som gjør min Fars vilje som er i himmelen, han er min bror, søster og mor.