Verse 1
På den tiden hørte Herodes om Jesu popularitet,
Verse 2
og sa til sine tjenere: Dette er Johannes Døperen; han er reist opp fra de døde, og derfor utfører han kraftige gjerninger.
Verse 3
For Herodes hadde grepet Johannes, bundet ham og satt ham i fengsel for kona til broren hans, Philip, Herodias.
Verse 4
For Johannes sa til ham: Det er ikke lovlig for deg å ha henne.
Verse 5
Og da han ville henrette ham, fryktet han folket, fordi de så på ham som en profet.
Verse 6
Men da Herodes feiret bursdagen sin, danset datteren til Herodias foran dem og gledet Herodes sterkt.
Verse 7
Derfor lovet han med ed å gi henne hva hun måtte be om.
Verse 8
Og hun, som hadde fått instruksjoner fra moren sin, sa: Gi meg Johannes Døperens hode på et serveringsfat.
Verse 9
Og kongen ble trist; men for edens skyld og for dem som satt ved bordet med ham, befalte han at det skulle gis til henne.
Verse 10
Og han sendte etter og hogg hodet av Johannes i fengselet.
Verse 11
Og hodet hans ble brakt på et fat og gitt til datteren, som førte det til moren.
Verse 12
Og disiplene hans kom, tok opp kroppen og begravde den, og gikk og fortalte Jesus.
Verse 13
Da Jesus hørte det, dro han bort med båt til et øde sted; og da folket hørte det, fulgte de ham til fots fra byene.
Verse 14
Og Jesus gikk ut, så en stor folkemengde og ble grepet av medfølelse for dem, og han helbredet deres syke.
Verse 15
Og da kvelden kom, kom disiplene til ham og sa: Dette er et øde sted, og det begynner å bli sent; send folkemengden bort, så de kan dra til landsbyene og kjøpe seg mat.
Verse 16
Men Jesus sa til dem: De trenger ikke å dra; gi dem noe å spise.
Verse 17
Og de sa til ham: Vi har bare fem brød og to fisker her.
Verse 18
Han sa: Bring dem hit til meg.
Verse 19
Og han ba folkemengden sette seg ned på gresset. Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, velsignet, brøt, og ga brødene til disiplene; de ga dem til folket.
Verse 20
Og de spiste alle og ble mette; de tok opp tolv kurver fulle av rester.
Verse 21
Og de som hadde spist, var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn.
Verse 22
Og straks ba Jesus disiplene sine dra om bord i båten og seile foran ham til den andre siden, mens han sendte folket bort.
Verse 23
Og da han hadde sendt folket bort, gikk han opp i fjellet for å be; og når kvelden kom, var han der alene.
Verse 24
Men båten var nå midt på sjøen, blitt kastet rundt av bølgene, for vinden motarbeidet dem.
Verse 25
Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, gående på sjøen.
Verse 26
Og da disiplene så ham gående på sjøen, ble de redde og sa: Det er en ånd; og de ropte av frykt.
Verse 27
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde.
Verse 28
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, si at jeg skal komme til deg på vannet.
Verse 29
Og han sa: Kom. Og da Peter hadde kommet ned av båten, gikk han på vannet for å gå til Jesus.
Verse 30
Men da han så at vinden var kraftig, ble han redd; og da han begynte å synke, ropte han: Herre, Frels meg.
Verse 31
Og straks rakte Jesus ut hånden, tok ham og sa: O du med lite tro, hvorfor tvilte du?
Verse 32
Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.
Verse 33
Da kom de som var i båten, og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
Verse 34
Og da de hadde seilt over, kom de til kysten av Gennesaret.
Verse 35
Og da mennene fra dette stedet fikk kjennskap til ham, sendte de bud ut i hele området rundt og hentet til ham alle som var syke.
Verse 36
og ba ham om at de bare måtte få ta på kantene av kappen hans; og så mange som tok på, ble helt helbredet.