Lignelsen om arbeiderne i vingården

1

For himmelenes rike er lik en mann som var husfar, som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til sin vingård.

2

Og da han hadde blitt enige med arbeiderne om en denar per dag, sendte han dem inn i vingården sin.

3

Og han gikk ut omtrent den tredje timen og så andre stående ledige på torget,

4

Og sa til dem: Gå også dere inn i vingården, og hva som er rett vil jeg gi dere. Og de gikk sin vei.

5

Igjen gikk han ut omtrent den sjette og niende timen, og gjorde det samme.

6

Og omtrent den ellevte timen gikk han ut og fant andre stående ledige, og sa til dem: Hvorfor står dere her hele dagen ledige?

7

De svarte ham: Fordi ingen har ansatt oss. Han sa til dem: Gå også dere inn i vingården; og hva som er rett, det skal dere få.

8

Så når kvelden kom, sa vinmarkens herre til sin forvalter: Kall inn arbeiderne og gi dem deres betaling, begynnende med de sist ankomne og deretter de første.

9

Og da de som var ansatt omtrent den ellevte timen kom, fikk de hver sin denar.

10

Men da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men de fikk også hver sin denar.

11

Og da de hadde fått det, murmuret de mot husbonden,

12

Og sa: Disse siste har bare arbeidet en time, og du har gjort dem like med oss, som har båret byrden og heten av dagen.

13

Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett: ble du ikke enige med meg om en denar?

14

Ta det som er ditt, og gå din vei: jeg vil gi denne siste, på samme måte som jeg gir til deg.

15

Er det ikke lovlig for meg å gjøre hva jeg vil med mitt eget? Er ditt øye ondt fordi jeg er god?

16

Så de siste skal bli de første, og de første de siste: for mange er kalt, men få er utvalgt.

Jesus forutsier sin død og oppstandelse

17

Og mens Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side og sa til dem,

18

Se, vi går opp til Jerusalem; og Menneskesønnen skal bli forrådt til de øverste prestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden,

19

Og skal overgi ham til hedningene for å bli hånet, pisket og korsfestet: og den tredje dagen skal han oppstå igjen.

Mor til Sebedeus' sønner ber om høye posisjoner

20

Da kom moren til Sebedeus' sønner til ham med sønnene sine, og tilba ham og ønsket noe av ham.

21

Og han sa til henne: Hva ønsker du? Hun sa til ham: Gi at disse mine to sønner kan sitte, den ene ved din høyre hånd, og den andre ved din venstre hånd, i ditt rike.

22

Men Jesus svarte og sa: Dere vet ikke hva dere ber om. Er dere i stand til å drikke av koppen som jeg skal drikke av, og bli døpt med den dåpen som jeg er døpt med? De sa til ham: Vi er i stand.

23

Og han sa til dem: Dere skal faktisk drikke av min kopp og bli døpt med den dåpen som jeg er døpt med: men å sitte ved min høyre hånd, og ved min venstre, er ikke mitt å gi, men det skal bli gitt til dem for hvem det er forberedt av min Far.

24

Og da de ti hørte det, ble de opprørt over de to brødrene.

25

Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at de store herskerne blant hedningene hersker over dem, og de som er store utøver makt over dem.

26

Men slik skal det ikke være blant dere: men hvem som helst vil være stor blant dere, la ham være deres tjener;

27

Og hvem som helst vil være den fremste blant dere, la ham være deres tjeneste.

28

Like som Menneskesønnen ikke kom for å bli tjent, men for å tjene, og for å gi sitt liv som løsepenge for mange.

To blinde får synet tilbake

29

Og da de forlot Jeriko, fulgte en stor mengde ham.

30

Og, se, to blinde menn satt ved veien, og da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de og sa: Ha miskunn med oss, Herre, du Davids sønn.

31

Og mengden irettesatte dem, fordi de skulle holde seg stille: men de ropte enda mer og sa: Ha miskunn med oss, Herre, du Davids sønn.

32

Og Jesus stod stille, og kalte dem, og sa: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?

33

De sa til ham: Herre, at våre øyne må åpnes.

34

Så fikk Jesus medlidenhet med dem, og berørte øynene deres: og straks fikk de synet sitt og fulgte ham.