Verse 1
For himmelenes rike er lik en mann som var husfar, som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til sin vingård.
Verse 2
Og da han hadde blitt enige med arbeiderne om en denar per dag, sendte han dem inn i vingården sin.
Verse 3
Og han gikk ut omtrent den tredje timen og så andre stående ledige på torget,
Verse 4
Og sa til dem: Gå også dere inn i vingården, og hva som er rett vil jeg gi dere. Og de gikk sin vei.
Verse 5
Igjen gikk han ut omtrent den sjette og niende timen, og gjorde det samme.
Verse 6
Og omtrent den ellevte timen gikk han ut og fant andre stående ledige, og sa til dem: Hvorfor står dere her hele dagen ledige?
Verse 7
De svarte ham: Fordi ingen har ansatt oss. Han sa til dem: Gå også dere inn i vingården; og hva som er rett, det skal dere få.
Verse 8
Så når kvelden kom, sa vinmarkens herre til sin forvalter: Kall inn arbeiderne og gi dem deres betaling, begynnende med de sist ankomne og deretter de første.
Verse 9
Og da de som var ansatt omtrent den ellevte timen kom, fikk de hver sin denar.
Verse 10
Men da de første kom, trodde de at de skulle få mer; men de fikk også hver sin denar.
Verse 11
Og da de hadde fått det, murmuret de mot husbonden,
Verse 12
Og sa: Disse siste har bare arbeidet en time, og du har gjort dem like med oss, som har båret byrden og heten av dagen.
Verse 13
Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett: ble du ikke enige med meg om en denar?
Verse 14
Ta det som er ditt, og gå din vei: jeg vil gi denne siste, på samme måte som jeg gir til deg.
Verse 15
Er det ikke lovlig for meg å gjøre hva jeg vil med mitt eget? Er ditt øye ondt fordi jeg er god?
Verse 16
Så de siste skal bli de første, og de første de siste: for mange er kalt, men få er utvalgt.
Verse 17
Og mens Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side og sa til dem,
Verse 18
Se, vi går opp til Jerusalem; og Menneskesønnen skal bli forrådt til de øverste prestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden,
Verse 19
Og skal overgi ham til hedningene for å bli hånet, pisket og korsfestet: og den tredje dagen skal han oppstå igjen.
Verse 20
Da kom moren til Sebedeus' sønner til ham med sønnene sine, og tilba ham og ønsket noe av ham.
Verse 21
Og han sa til henne: Hva ønsker du? Hun sa til ham: Gi at disse mine to sønner kan sitte, den ene ved din høyre hånd, og den andre ved din venstre hånd, i ditt rike.
Verse 22
Men Jesus svarte og sa: Dere vet ikke hva dere ber om. Er dere i stand til å drikke av koppen som jeg skal drikke av, og bli døpt med den dåpen som jeg er døpt med? De sa til ham: Vi er i stand.
Verse 23
Og han sa til dem: Dere skal faktisk drikke av min kopp og bli døpt med den dåpen som jeg er døpt med: men å sitte ved min høyre hånd, og ved min venstre, er ikke mitt å gi, men det skal bli gitt til dem for hvem det er forberedt av min Far.
Verse 24
Og da de ti hørte det, ble de opprørt over de to brødrene.
Verse 25
Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at de store herskerne blant hedningene hersker over dem, og de som er store utøver makt over dem.
Verse 26
Men slik skal det ikke være blant dere: men hvem som helst vil være stor blant dere, la ham være deres tjener;
Verse 27
Og hvem som helst vil være den fremste blant dere, la ham være deres tjeneste.
Verse 28
Like som Menneskesønnen ikke kom for å bli tjent, men for å tjene, og for å gi sitt liv som løsepenge for mange.
Verse 29
Og da de forlot Jeriko, fulgte en stor mengde ham.
Verse 30
Og, se, to blinde menn satt ved veien, og da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte de og sa: Ha miskunn med oss, Herre, du Davids sønn.
Verse 31
Og mengden irettesatte dem, fordi de skulle holde seg stille: men de ropte enda mer og sa: Ha miskunn med oss, Herre, du Davids sønn.
Verse 32
Og Jesus stod stille, og kalte dem, og sa: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
Verse 33
De sa til ham: Herre, at våre øyne må åpnes.
Verse 34
Så fikk Jesus medlidenhet med dem, og berørte øynene deres: og straks fikk de synet sitt og fulgte ham.