Verse 1
Og når de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage, til Oljeberget, sendte Jesus to disiplene sine.
Verse 2
Han sa til dem: Gå inn i landsbyen som ligger rett imot dere, og straks skal dere finne et esel bundet, og en føll ved siden av; løs dem og bring dem til meg.
Verse 3
Og om noen spør dere hva dere gjør, skal dere si: Herren trenger dem; og straks vil han sende dem.
Verse 4
Alt dette skjedde for at det skulle oppfylles som var forutsagt av profeten.
Verse 5
Sig til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk og ridende på et esel, på et eselføll.
Verse 6
Disiplene gikk og gjorde som Jesus befalte dem.
Verse 7
De hentet eselet og føllet, la klærne sine på dem, og satte Jesus opp på dem.
Verse 8
Og en stor folkemengde bredte ut klærne sine over stien; andre kuttet grener av trærne og strødde dem over veien.
Verse 9
Folkemengden som gikk foran og som fulgte etter, ropte og sa: Hosianna til Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn; Hosianna i det høyeste.
Verse 10
Og da han kom inn i Jerusalem, rørte hele byen seg og sa: Hvem er dette?
Verse 11
Og folkemengden svarte: Dette er Jesus, profeten fra Nasaret i Galilea.
Verse 12
Og Jesus gikk inn i templet og kastet ut alle dem som solgte og kjøpte der, og veltet pengevekslerens bord og setene til dem som solgte duer.
Verse 13
Og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus; men dere har gjort det til en røverhule.
Verse 14
Og de blinde og de lamme kom til ham i templet, og han helbredet dem.
Verse 15
Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i templet og sa: Hosianna til Davids sønn, ble de meget opprørte.
Verse 16
Og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Jesus svarte dem: Ja; har dere aldri lest: Av munnene til barn og småbarn har du fullkommet lovprisning?
Verse 17
Og han forlot dem og gikk ut av byen til Betania, og der ble han over natten.
Verse 18
Da han om morgenen kom tilbake til byen, var han sulten.
Verse 19
Og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det og fant ikke noe på det, annet enn blader. Han sa til det: La ingen frukt vokse på deg fra nå av for alltid. Og straks visnet fikentreet.
Verse 20
Og da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvorfor visnet fikentreet så fort?
Verse 21
Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som er gjort med fikentreet, men også hvis dere sier til dette fjellet: Bli borte og kast deg i havet, så skal det bli gjort.
Verse 22
Og alt hva dere ber om i bønn, og tror, skal dere motta.
Verse 23
Og da han kom inn i templet, kom de høye prestene og folkets eldre til ham mens han underviste og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?
Verse 24
Jesus svarte og sa til dem: Jeg vil også stille dere ett spørsmål; og hvis dere svarer meg, vil jeg også fortelle dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.
Verse 25
Johannes' dåp, hvor kom den fra? Fra himmelen eller fra mennesker? Og de diskuterte med hverandre og sa: Hvis vi sier: Fra himmelen, vil han si til oss: Hvorfor trodde dere da ikke på ham?
Verse 26
Men hvis vi sier: Fra mennesker; frykter vi for folket, for alle anser Johannes for å være en profet.
Verse 27
Og de svarte Jesus og sa: Vi kan ikke si. Og han sa til dem: Heller ikke jeg vil si dere med hvilken myndighet jeg gjør disse tingene.
Verse 28
Men hva mener dere? En mann hadde to sønner; og han kom til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården min i dag.
Verse 29
Han svarte og sa: Jeg vil ikke; men etterpå angret han seg og gikk.
Verse 30
Og han kom til den andre og sa på samme måte. Og han svarte og sa: Jeg går, herre; og gikk ikke.
Verse 31
Hvilken av dem gjorde farens vilje? De sa til ham: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig sier jeg dere: At tollere og prostituerte går inn i Guds rike før dere.
Verse 32
For Johannes kom til dere i rettferdighetens vei, og dere trodde ikke på ham; men tollerne og de prostituerte trodde ham; og dere, da dere så det, angret ikke etterpå så dere kunne tro ham.
Verse 33
Hør en annen lignelse: Det var en huseier som plantet en vingård, hekket den rundt, gravde ut en vinpresse i den, bygde et tårn, leide den ut til agrarer, og dro til et fjernt land.
Verse 34
Og da tiden for frukten nærmet seg, sendte han sine tjenere til agrarene for å motta fruktene av den.
Verse 35
Og agrarene tok hans tjenere, og slo en, drepte en annen, og steinet en annen.
Verse 36
Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde dem på samme måte.
Verse 37
Men til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil hedre min sønn.
Verse 38
Men da agrarene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arven; kom, la oss drepe ham og ta hans arv.
Verse 39
Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og drepte ham.
Verse 40
Når vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse agrarene?
Verse 41
De sa til ham: Han vil sørgelig ødelegge disse onde mennene, og leie ut vingården sin til andre agrarer, som skal gi ham fruktene til sin tid.
Verse 42
Jesus sa til dem: Har dere aldri lest i skriftene: Den stein som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesteinen; dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne?
Verse 43
Derfor sier jeg til dere: Guds rike skal tas fra dere og gis til en nasjon som bærer fruktene derav.
Verse 44
Og den som faller på denne stein, skal bli knust; men på den som den faller, skal den knuse ham til støv.
Verse 45
Og da de høytstående og fariseerne hørte hans lignelser, forsto de at han talte om dem.
Verse 46
Men da de ønsket å legge hender på ham, fryktet de folket, for de anerkjente ham som en profet.