Verse 1
Og han gikk ombord i en båt, reiste over, og kom til sin egen by.
Verse 2
Og se, de brakte til ham en mann som var lam, liggende på en seng. Jesus så deres tro og sa til den lamme: «Sønn, vær ved godt mot; dine synder er deg tilgitt.»
Verse 3
Og se, noen av skriftlærde sa i sitt hjerte: «Denne mannen blasfemerer.»
Verse 4
Og Jesus, som kjente deres tanker, sa: «Hvorfor tenker dere ondt i deres hjerter?»
Verse 5
For hvilket er lettere, å si: «Dine synder er deg tilgitt», eller å si: «Stå opp og gå?»
Verse 6
Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder, sa han da til den lamme: «Stå opp, ta sengen din og gå hjem til huset ditt.»
Verse 7
Og han reiste seg og gikk hjem.
Verse 8
Men da folket så det, beundret de seg, og glorifiserte Gud, som hadde gitt slik makt til menneskene.
Verse 9
Og mens Jesus gikk derfra, så han en mann ved navn Matteus som satt ved tollboden, og han sa til ham: «Følg meg.» Og han reiste seg og fulgte ham.
Verse 10
Og det skjedde, da Jesus satt til bords i huset, se, mange tollere og syndere kom og satte seg ned med ham og disiplene hans.
Verse 11
Og da fariseerne så det, sa de til disiplene hans: «Hvorfor spiser mesteren deres med tollere og syndere?»
Verse 12
Men da Jesus hørte det, sa han til dem: «De friske trenger ikke lege, men de syke.»
Verse 13
Men gå og lær hva dette betyr: «Jeg vil ha barmhjertighet, og ikke offer», for jeg er ikke kommet for å kalle de rettferdige, men syndere til omvendelse.
Verse 14
Da kom Johannes’ disipler til ham og spurte: «Hvorfor faster vi og fariseerne ofte, men disiplene dine faster ikke?»
Verse 15
Og Jesus sa til dem: «Kan brudesvennene sørge så lenge brudgommen er med dem? Men det skal komme dager da brudgommen blir tatt bort fra dem, og da skal de faste.»
Verse 16
Ingen setter en lapp av nytt stoff på et gammelt plagg; for hva som settes inn, fjerner fra plagget, og revnen blir verre.
Verse 17
Ikke heller fyller menn ny vin i gamle vinflasker, ellers sprenger flaskene, og vinen renner ut og flaskene går tapt; men ny vin blir fylt i nye flasker, og begge bevares.
Verse 18
Mens han sa disse tingene, se, kom en viss høvding og tilbad ham, og sa: «Min datter er nå død, men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
Verse 19
Og Jesus reiste seg og fulgte ham, og disiplene hans gjorde det samme.
Verse 20
Og se, en kvinne som hadde blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans.
Verse 21
For hun sa i sitt hjerte: «Hvis jeg bare kan berøre kappen hans, vil jeg bli frisk.»
Verse 22
Men Jesus snudde seg og så på henne og sa: «Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk.» Og kvinnen ble frisk fra den timen.
Verse 23
Og da Jesus kom inn i høvdingens hus og så musikantene og folket som laget liv,
Verse 24
sa han til dem: «Gi plass, for piken er ikke død, men hun sover.» Og de lo ham til spot.
Verse 25
Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg opp.
Verse 26
Og ryktet om dette spredte seg over hele den regionen.
Verse 27
Og da Jesus forlot derfra, fulgte to blinde menn ham, gråtende og sa: «Du Davids sønn, ha barmhjertighet med oss.»
Verse 28
Og da han kom inn i huset, kom de blinde mennene til ham, og Jesus sa til dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?» De svarte ham: «Ja, Herre.»
Verse 29
Da rørte han ved øynene deres, og sa: «Etter deres tro skal det skje dere.»
Verse 30
Og øynene deres ble åpnet; og Jesus forbød dem strengt og sa: «Se til at ingen får vite dette.»
Verse 31
Men da de var gått ut, spredte de hans rykt over hele det området.
Verse 32
Da de gikk ut, se, brakte de til ham en stum mann besatt av en djevel.
Verse 33
Og da djevelen ble drevet ut, talte den stumme, og folket undret seg og sa: «Det har aldri vært sett slik i Israel.»
Verse 34
Men fariseerne sa: «Han driver ut djeveler ved hjelp av djevelenes fyrste.»
Verse 35
Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene, underviste i deres synagoger, forkynte evangeliet om riket, og helbredet enhver sykdom og enhver lidelse blant folket.
Verse 36
Men da han så folkemengden, fikk han medynk med dem, fordi de var utmattet og forkomne, som får uten hyrde.
Verse 37
Da sa han til disiplene sine: «Høsten er virkelig stor, men arbeiderne er få;
Verse 38
Be derfor høstens Herre om at han vil sende ut arbeidere til sin høst.»