Ord av Nehemja, Hakaljas sønn. Det var i måneden Kislev, det tjuende året, mens jeg var i det praktfulle palasset i Shushan,

at Hanani, en av brødrene mine, kom sammen med noen menn fra Juda; jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet fangenskapet, og om Jerusalem.

De svarte meg: Resten av dem som er igjen fra fangenskapet i provinsen, er i stor nød og skam; muren i Jerusalem er ødelagt, og portene er brent med ild.

Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt; jeg sørget i mange dager, fastet og ba foran himmelens Gud,

og sa: Jeg ber deg, Gud i himmelen, den store og fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder budene dine:

La ørene dine være åpne, og øynene dine se, så du kan høre bønnene til din tjener, som jeg nå ber foran deg, dag og natt, for dine tjenere, Israels barn. Jeg bekjenner syndene til Israels barn, som vi har syndet mot deg. Både jeg og mitt fars hus har syndet.

Vi har handlet urett mot deg og har ikke holdt budene, lovene eller dommene som du befalte din tjener Moses.

Husk, jeg ber deg, ordet som du ga din tjener Moses, og sa: Hvis dere overtrer, vil jeg spre dere blant folkene.

Men hvis dere vender om til meg og holder budene mine og gjør dem; selv om dere måtte bli kastet ut til den ytterste delen av himmelen, vil jeg samle dem derfra og føre dem til det stedet jeg har valgt for å sette navnet mitt der.

Nå er dette dine tjenere og ditt folk, som du har frelst med din store makt og sterke hånd.

O Herre, jeg ber deg, la øret ditt være oppmerksomt til bønnen til din tjener, og til bønnen til dine tjenere som ønsker å frykte navnet ditt; la din tjener lykkes i dag, og gi ham din nåde i denne mannens øyne, for jeg var kongens smaker.