Det skjedde at da Sanballat, Tobiah, Geshem fra Araberne og de andre fiendene våre hørte at jeg hadde bygget muren, og at det ikke lenger var noen brudd i den, selv om jeg ennå ikke hadde satt opp portene,

Da sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i sletten i Ono. Men de ønsket å påføre meg skade.

Og jeg sendte bud til dem og sa: Jeg er opptatt med et stort arbeid og kan ikke komme ned; hvorfor skulle arbeidet stoppes mens jeg forlater det for å komme ned til dere?

Likevel sendte de bud til meg fire ganger med den samme forespørselen, og jeg svarte dem på samme måte.

Så sendte Sanballat sin tjener til meg for femte gang med et åpent brev.

I brevet sto det: Det rapporteres blant nasjonene, og Gashmu sier at du og jødene planlegger opprør; derfor bygger du muren for å bli deres konge.

Og du har også utnevnt profeter til å forkynne om deg i Jerusalem, og si: Det er en konge i Juda; og nå skal dette rapporteres til kongen. Kom derfor, la oss rådføre oss sammen.

Da sendte jeg til ham og sa: Det er ikke gjort som du sier; du finner dette på selv.

For de skremte oss alle og sa: Deres hender vil bli svekket, så det ikke blir gjort. Nå, derfor, Gud, styrk mine hender.

Senere kom jeg til huset til Shemaiah, sønn av Delaiah, sønn av Mehetabeel, som var innestengt; og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og la oss lukke tempeldørene; for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å ta livet ditt.

Og jeg sa: Skulle en slik mann som jeg flykte? Hvem ville gå inn i templet for å redde sitt liv, som jeg? Jeg vil ikke gå inn.

Og se, jeg forsto at Gud ikke hadde sendt ham, men at han kom med denne profetien mot meg, for Tobiah og Sanballat hadde hyret ham.

Derfor ble han ansatt for å skremme meg, så jeg kunne synde og de kunne ha grunnlag for en dårlig rapport om meg og gjøre meg til latter.

Min Gud, tenk på Tobiah og Sanballat etter deres gjerninger, og på profetessen Noadiah og de andre profetene, som ville ha skremt meg.

Så muren ble fullført den tjuefemte dagen i måneden Elul, på femti og to dager.

Og det skjedde at da alle våre fiender hørte om dette, og alle nasjonene omkring oss så dette, ble de nedslåtte; for de forsto at dette arbeidet var utført av vår Gud.

Dessuten sendte adelsmennene i Juda mange brev til Tobiah, og brevene fra Tobiah ble sendt til dem.

For mange i Juda sverget til ham, fordi han var svigersønnen til Shechaniah, sønn av Arah; og sønnen hans Johanan hadde giftet seg med datteren til Meshullam, sønn av Berechiah.

De rapporterte også om hans gode gjerninger til meg og gjentok mine ord til ham. Tobiah sendte brev for å skremme meg.