Det skjedde da muren var bygget, og jeg hadde satt opp dørene; portvokterne, sangerne og levittene fikk sine oppgaver.

At jeg ga min bror Hanani og Hananiah, lederen for palasset, ansvar for Jerusalem; han var en trofast mann som fryktet Gud mer enn de fleste.

Og jeg sa til dem: Ikke åpne Jerusalems porter før solen er varm; mens de står vakt, skal de stenge og låse dørene; og utnevn vakter blant innbyggerne i Jerusalem, hver ved sin post og hver over sitt hus.

Byen var stor, men folket var få, og husene var ikke bygget.

Og min Gud la det på hjertet mitt å samle de adelige, herskerne og folket, slik at de kunne bli talt opp etter slekt. Jeg fant et register over dem som kom først og fant skrevet der:

Disse er innbyggerne i provinsen som dro opp fra fangenskapet, av dem som var bortført av Nebukadnesar, kongen av Babylon, og som kom tilbake til Jerusalem og Judea, hver til sin by;

Som kom med Serubbabel, Jeshua, Nehemja, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilshan, Mispereth, Bigvai, Nehum, Baanah. Antallet av mennene fra Israels folk var dette:

Barna til Parosh, 272.

Barna til Shephatiah, tre hundre og toogsytti.

Barna til Arah, seks hundre og femti og to.

Barna til Pahathmoab, av barna til Jeshua og Joab, 2818.

Barna til Elam, 1254.

Barna til Zattu, åtte hundre og femti og fem.

Barna til Zakkai, syv hundre.

Barna til Binnui, 648.

Barna til Bebai, 628.

Barna til Azgad, to tusen tre hundre og tyve.

Barna til Adonikam, seks hundre og treogseksti.

Barna til Bigvai, to tusen tre og seksti og syv.

Barna til Adin, seks hundre og femti og fem.

Barna til Ater av Hiskia, nitten og åtti.

Barna til Hashum, tre hundre tjue og åtte.

Barna til Bezai, tre hundre og tjue og fire.

Barna til Hariph, ett hundre og tolv.

Barna til Gibeon, nittifem.

Mennene fra Betlehem og Netofa, ett hundre og åttifire.

Mennene fra Anathot, hundre og tjue og åtte.

Mennene fra Bethazmaveth, førti og to.

Mennene fra Kirjathjearim, Chephirah, og Beeroth, syv hundre og førtitre.

Mennene fra Ramah og Geba, seks hundre og tjue og én.

Mennene fra Michmas, 122.

Mennene fra Betel og Ai, 123.

Mennene fra den andre Nebo, to og femti.

Barna til den andre Elam, et tusen to hundre og femtiogfire.

Barna til Harim, tre hundre og tyve.

Barna til Jeriko, 345.

Barna til Lod, Hadid, og Ono, sju hundre og tyve og én.

Barna til Senaah, tre tusen ni hundre og tretti.

Prestene: barna til Jedaiah, av huset til Jeshua, 930.

Barna til Immer, et tusen og femti og to.

Barna til Immer, 1052.

Barna til Harim, 1017.

Levittene: barna til Jeshua, av Kadmiel, og barna til Hodevah, 74.

Sangerne: barna til Asaf, 142.

Portvaktene: barna til Shallum, barna til Ater, barna til Talmon, barna til Akkub, barna til Hatita, barna til Shobai, hundre og tjue og åtte.

Nethinimene: barna til Ziha, barna til Hashupha, barna til Tabbaoth,

Barna til Keros, barna til Sia, barna til Padon,

Barna til Lebana, barna til Hagaba, barna til Shalmai,

Barna til Hanan, barna til Giddel, barna til Gahar,

Barna til Reaiah, barna til Rezin, barna til Nekoda,

Barna til Gazzam, barna til Uzza, barna til Phaseah,

Barna til Besai, barna til Meunim, barna til Nephishesim,

Barna til Bakbuk, barna til Hakupha, barna til Harhur,

Barna til Bazlith, barna til Mehida, barna til Harsha,

Barna til Barkos, barna til Sisera, barna til Tamah,

Barna til Neziah, barna til Hatipha.

Barna til Salomos tjenere: barna til Sotai, barna til Sophereth, barna til Perida,

Barna til Jaala, barna til Darkon, barna til Giddel,

Barna til Shephatiah, barna til Hattil, barna til Pochereth av Zebaim, barna til Amon.

Alle Nethinimene, og barna til Salomos tjenere, var 392.

Og disse var de som også dro opp fra Telmelah, Telharesha, Cherub, Addon, og Immer, men de kunne ikke vise sin avstamning og om de var av Israel.

Barna til Delaiah, barna til Tobiah, barna til Nekoda, 642.

Og blant prestene: barna til Habaiah, barna til Koz, barna til Barzillai, som giftet seg med en av døtrene til Barzillai, gileaditten, og ble kalt etter deres navn.

Disse søkte sitt register blant dem som var opplistet etter slekt, men det ble ikke funnet; derfor ble de, som urene, avvist fra prestetjenesten.

Og Tirshatha sa til dem at de ikke skulle spise av de mest hellige tingene, før det stod frem en prest med Urim og Thummim.

Hele menigheten tilsammen var 42360,

Uten deres mannlige og kvinnelige tjenere, som var 7335; og de hadde 245 sangere.

Deres hester, 736; deres muldyr, 245:

Deres kameler, 435; 6720 esler.

Og noen av de ledende mennene blant fedrene ga til arbeidet. Tirshatha ga til kassen 1000 drakmer med gull, 50 boller, 530 prestekapper.

Og noen av de ledende mennene blant fedrene gav til kassen for arbeidet, 20000 drakmer med gull, og 2200 pund med sølv.

Og det som resten av folket ga var 20000 drakmer med gull, og 2000 pund med sølv, og 67 prestekapper.

Så bodde prestene, levittene, portvaktene, sangerne, og noen av folket, Nethinimene, og hele Israel i sine byer; og da den sjuende måneden kom, var barna til Israel i sine byer.