Da kom Israels barn, hele menigheten, inn i ørkenen ved Zin i den første måneden; og folket ble i Kadesh. Der døde Miriam, og hun ble gravlagt der.

Det var ikke vann til menigheten, og de samlet seg mot Moses og Aron.

Folket begynte å klage på Moses og sa: Hadde vi bare dødd sammen med våre brødre foran Herren!

Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen? Skal vi og vårt fe dø her?

Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt for å ta oss til et så galt sted? Her er verken land for å så frø, fiken, vin eller granatepler; dessuten er det ikke noe vann å drikke.

Moses og Aron gikk fra folkemengden til inngangen til tabernaklet, og de falt ned på sine ansikter; og Herrens herlighet viste seg for dem.

Og Herren talte til Moses og sa:

Ta staven, og samle menigheten sammen, både deg og din bror Aron, og tal til klippen foran dem; den skal gi vann; og du skal bringe vann ut av klippen til dem, så de kan få drikke, både menigheten og deres dyr.

Og Moses tok staven fra Herren, slik han hadde fått befaling.

Moses og Aron samlet menigheten foran klippen, og han sa til dem: Hør nå, dere opprørere! Må vi bringe vann til dere fra denne klippen?

Og Moses løftet hånden sin, og med staven slo han fjellet to ganger; og det kom mye vann ut, og menigheten drakk, og deres dyr også.

Og Herren talte til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde meg, slik at dere helliget meg for Israels barn, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet som jeg har gitt dem.

Dette er vannet fra Meribah; fordi Israels barn stridte med Herren, og han ble helliget ved dem.

Moses sendte budbringere fra Kadesh til kongen av Edom: Så sier din bror Israel, Du kjenner til den trengselen vi har gått gjennom:

Hvor våre fedre dro ned til Egypt, og vi har bodd der lenge; og egypterne plaget oss og våre fedre.

Da vi ropte til Herren, hørte han vår bønn og sendte en engel som førte oss ut av Egypt; se, vi er i Kadesh, en by i den ytterste delen av din grense.

La oss få dra gjennom ditt land; vi vil ikke passere gjennom åkrene eller vingårdene, vi vil ikke drikke vann fra brønnene; vi vil gå den kongens høy vei og ikke svinge til høyre eller til venstre før vi har passert dine grenser.

Men Edom svarte ham: Du skal ikke passere meg, ellers vil jeg komme ut imot deg med sverd.

Og de sa til ham: Vi vil gå den kongens høy vei; og hvis jeg og mine dyr drikker av ditt vann, vil jeg betale for det; jeg vil kun gå til fots.

Og han sa: Du skal ikke gå gjennom. Og Edom kom ut mot ham med mange folk og med sterk hånd.

Slik nektet Edom å gi Israel gjennomgang gjennom sin grense; derfor snudde Israel seg bort fra ham.

Og Israels barn, hele menigheten, reiste fra Kadesh og kom til fjellet Hor.

Og Herren talte til Moses og Aron på fjellet Hor, ved grensen til Edoms land, og sa:

Aaron skal samles til sitt folk; han skal ikke gå inn i det landet som jeg har gitt til Israels barn, fordi dere har gjort opprør mot mitt ord ved vannet i Meribah.

Ta Aron og hans sønn Eleazar, og før dem opp til fjellet Hor.

Ta Aron og hans sønn Eleazar, og før dem opp til fjellet Hor; ta av Aron klærne og legg dem på Eleazar, hans sønn; og Aron skal samles til sitt folk og dø der.

Og Moses gjorde som Herren hadde befalt; og de gikk opp til fjellet Hor i hele menighetens påsyn.

Og Moses strippet Aron for klærne og la dem på Eleazar, hans sønn; og Aron døde der på toppen av fjellet; og Moses og Eleazar kom ned fra fjellet.

Og da hele menigheten så at Aron var død, sørget de for Aron i tretti dager, hele Israels hus.