Og da kongen Arad, kanaaneeren som bodde i sør, hørte at Israel kom den veien speiderne hadde tatt, angrep han Israel og tok noen av dem til fange.

Og Israel avla et løfte til Herren og sa: "Hvis du virkelig gir dette folket i mine hender, da vil jeg fullstendig ødelegge byene deres."

Og Herren hørte Israels stemme og overlot kanaaneerne til dem; de utslettet dem og byene deres, og de gav stedet navnet Hormah.

Og de reiste fra fjellet Hor langs veien til Rødehavet for å omringe Edom, og folket var svært motløse på grunn av ferden.

Og folket klagde til Gud og mot Moses: "Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt for å dø i ørkenen? For det finnes ikke noe brød og vi har ikke vann; og vi hater dette lyse brødet!"

Og Herren sendte brennende slanger blant folket, som bet dem; og mange av Israels folk døde.

Derfor kom folket til Moses og sa: "Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg; be til Herren om at han fjerner slangene fra oss." Og Moses ba for folket.

Og Herren sa til Moses: "Lag en brennende slange og sett den på en stang; og hver den som blir bitt, skal leve hvis han ser på den."

Og Moses laget en slange av bronse og satte den på en stang; hvis noen ble bitt av en slange og så på bronseormen, fikk han liv.

Og Israels barn reiste videre og slo leir i Oboth.

Og de reiste fra Oboth og slo leir ved Ijeabarim, i ørkenen som ligger øst for Moab.

Derfra reiste de videre og slo leir i Zared-dalen.

Derfra reiste de videre og slo leir på den andre siden av Arnon, i ørkenen som grenser til amorittene; for Arnon er grensen til Moab, mellom Moab og amorittene.

Derfor sies det i krigene til Herren i boken om hva han gjorde i Rødehavet og i elvene ved Arnon,

Og ved bekken som går ned til boligene i Ar, som ligger ved grensen til Moab.

Og derfra gikk de til Beer, brønnen som Herren sa til Moses: "Saml folket, så vil jeg gi dem vann."

Da sang Israel denne sangen: "Kilde, spring opp; syng til den:

Prinsene gravde brønnen, folkets ledere gravde den i henhold til lovgiverens instruksjoner, med stenger. Og fra ørkenen dro de til Mattanah:

Og fra Mattanah til Nahaliel; og fra Nahaliel til Bamoth:

Og fra Bamoth i dalen, som er i Moabs land, til toppen av Pisgah, som har utsikt mot Jeshimon.

Og Israel sendte bud til Sihon, kongen av amorittene, og sa:

"La meg reise gjennom ditt land; vi vil ikke ta inn i feltene eller vinmarkene; vi vil ikke drikke av brønnens vann; men vi vil gå langs kongens vei, helt til vi har passert din grense."

Men Sihon ville ikke la Israel passere sin grense; han samlet hele sitt folk og gikk ut mot Israel i ørkenen; og han kom til Jahaz og kjempet mot Israel.

Og Israel slo ham med sverdet og erobret landet hans fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittene; for grensen til barna av ammonittene var sterk.

Og Israel tok alle disse byene; og Israel bosatte seg i byene til amorittene, i Hesbon og i alle landsbyene der.

For Hesbon var Sihons by, kongen av amorittene, som hadde kjempet mot den tidligere kongen av Moab og tatt hele hans land fra ham, helt til Arnon.

Derfor sier de som taler i ordspråk: "Kom inn i Hesbon; la Sihons by bli bygget og forberedt:

For det er sendt ut en ild fra Hesbon, en flamme fra Sihons by; den har fortært Ar av Moab og herskerne av de høye steder av Arnon.

Ve deg, Moab! Du er fortapt, å folk av Kemosh; han har gitt sine sønner som unnslapp og sine døtre i fangenskap til Sihon, kongen av amorittene.

Vi har skutt mot dem; Hesbon er ødelagt helt til Dibon, og vi har lagt dem øde helt til Nofah som strekker seg til Medeba.

Slik bodde Israel i amorittenes land.

Og Moses sendte folk for å utforske Jaazer, og de tok landsbyene der og drev ut amorittene som var der.

Og de snudde seg og gikk opp langs veien mot Bashan; og Og, kongen av Bashan, gikk ut mot dem, han og hele folket sitt, for å kjempe i Edrei.

Og Herren sa til Moses: "Frykt ham ikke; for jeg har overgitt ham i din hånd, og hele hans folk og landet hans; og du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, kongen av amorittene, som bodde i Hesbon."

Så slo de ham, og sønnene hans, og alt folket hans, helt til det ikke var noen igjen i live; og de eide landet hans.