Og Herren talte til Moses i ørkenen i Sinai, den første måneden av det andre året etter utgangen fra Egypt.

La også Israels barn holde påskefeiringen i sin bestemte tid.

På den fjortende dagen i denne måneden, ved kveldning, skal dere feire det i tide: i samsvar med alle forskriftene og ritualene skal dere holde det.

Og Moses sa til Israels barn at de skulle feire påsken.

Og de feiret påsken den fjortende dagen i den første måneden ved kveldning i ørkenen i Sinai, i samsvar med alt som Herren hadde befalt Moses.

Noen menn var urene på grunn av en død kropp, så de kunne ikke feire påsken den dagen. De kom da frem til Moses og Aron.

Disse mennene sa til ham: 'Vi er urene på grunn av en død kropp; hvorfor hindres vi fra å offre til Herren i sin bestemte tid blant Israels barn?'

Og Moses sa til dem: Stå stille, så jeg kan høre hva Herren vil befale angående dere.

Og Herren talte til Moses, og sa:

Si til Israels barn: Hvis noen av dere eller deres etterkommere er urene på grunn av en død kropp, eller på reise langt borte, skal han likevel feire påsken for Herren.

Den fjortende dagen i den andre måneden ved kveldning skal de feire det, og spise det med usyret brød og bitre urter.

De skal ikke la noe av det være igjen til morgenen, og de skal ikke knekke noen bein av det; i samsvar med alle ordningene for påsken skal de feire det.

Men mannen som er ren og ikke på reise, og likevel unnlater å feire påsken, skal bli utstøtt fra sitt folk, fordi han ikke bar frem Herrens offer i sin bestemte tid; han skal ta sin straff.

Og hvis en fremmed oppholder seg blant dere og ønsker å feire påsken for Herren, skal han gjøre det i samsvar med ordningen for påsken; dere skal ha én regel, både for den fremmede og for den som er født i landet.

Og den dagen da tabernaklet ble reist, dekket skyen tabernaklet, teltet for vitnesbyrdet. Om kvelden hadde det utseende som ild, fram til morgen.

Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og ildens utseende om natten.

Og når skyen ble løftet fra tabernaklet, da brøt Israels barn opp: og på det stedet hvor skyen hvilte, der slo Israels barn leir.

Etter Herrens befaling brøt Israels barn opp, og etter Herrens befaling slo de leir: så lenge skyen hvilte over tabernaklet, hvilt de i teltene sine.

Og når skyen ble liggende over tabernaklet i mange dager, da fulgte Israels barn Herrens befaling og brøt ikke opp.

Og slik var det når skyen var over tabernaklet; ifølge Herrens befaling ble de i teltene sine, og ifølge Herrens befaling brøt de opp.

Så var det også når skyen hvilte fra kveld til morgen; hvis skyen ble løftet om morgenen, brøt de opp, enten det var dag eller natt.

Eller om det var to dager, en måned eller et år at skyen hvilte over tabernaklet, ble Israels barn i teltene sine uten å bryte opp. Når den ble løftet, brøt de opp.

Etter Herrens befaling hvilte de i teltene, og etter Herrens befaling brøt de opp: de overholdt Herrens befaling, etter Herrens befaling gjennom Moses.