Verse 1
Så sier Herren Gud angående Edom: Vi har hørt et rykte fra Herren, og en budbringer er sendt blant folkene: Reis dere, og la oss stå sammen mot henne i kamp.
Verse 2
Se, jeg har gjort deg liten blant folkene; du er svært foraktet.
Verse 3
Stoltheten i hjertet ditt har ført deg på avveie, du som bor i fjellklippene med høye boliger; du som tenker i ditt hjerte: Hvem kan bringe meg ned til jorden?
Verse 4
Selv om du hever deg som en ørn, og selv om du setter reiret ditt blant stjernene, derfra vil jeg bringe deg ned, sier Herren.
Verse 5
Hvis tyver kom til deg, og røvere kom om natten, ville de ikke stjele bare det de måtte ha? Hvis druemarkerne kom til deg, ville de ikke ha latt noen druer stå igjen?
Verse 6
Hvordan er Esau blitt så grundig undersøkt! Hvordan er hans skjulte skatter blitt avdekket!
Verse 7
Alle mennene i din allianse har ført deg til kanten; de som var i fred med deg har lurt deg og fått overtak på deg; de som spiser brødet ditt har såret deg: det er ingen forståelse hos deg.
Verse 8
Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, ødelegge de kloke fra Edom og visdommen fra fjellet Esau?
Verse 9
Og dine mektige menn, O Teman, skal bli redde, så hver enkelt av fjellet Esau skal bli utryddet i kamp.
Verse 10
For din vold mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal for alltid bli utryddet.
Verse 11
Den dagen du stod på den andre siden, da fremmede førte hans styrker bort i fangenskap, og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også en av dem.
Verse 12
Men du skulle ikke ha sett på din brors dag da han ble en fremmed; heller ikke skulle du ha gledet deg over Judas barn på dagen for deres ødeleggelse; heller ikke skulle du ha talt med stolthet på nødens dag.
Verse 13
Du skulle ikke ha gått inn i portene til mitt folk på dagen for deres undergang; du skulle ikke ha sett på deres nød, ei heller lagt hånd på deres eiendom den dagen.
Verse 14
Heller ikke skulle du ha stått i veikrysset for å hindre dem som unnslapp; ei heller skulle du ha overgitt dem som ble igjen på nødens dag.
Verse 15
For Herrens dag er nær over alle folk: slik som du har gjort, skal det bli gjort mot deg; din belønning skal vende tilbake på ditt eget hode.
Verse 16
For som dere har drukket på mitt hellige fjell, slik skal alle folkene drikke; ja, de skal drikke, de skal svelge, og de skal være som om de aldri hadde vært til.
Verse 17
Men på fjellet Sion skal det være frelse, og der skal det være hellighet; og Jakobs hus skal eie sine eiendommer.
Verse 18
Og Jakobs hus skal bli som en ild, og Josefs hus som en flamme, og Esaus hus til halm; og de skal tenne i dem og fortære dem; og ingen av Esaus hus skal bli igjen; for Herren har talt det.
Verse 19
Og de i sør skal eie fjellet Esau; og de på sletten Filisterne; de skal eie Efraims marker, og Samarias marker; og Benjamin skal eie Gilead.
Verse 20
Og fangenskapet til denne delen av Israels barn skal eie det av kanaanittene, helt til Zarephath; og fangenskapet fra Jerusalem, som er i Sefarad, skal innta byene i sør.
Verse 21
Og frelsere skal komme opp på fjellet Sion for å dømme fjellet Esau; og riket skal være Herrens.