Gjennom sitt ønske skiller en mann seg selv fra, søker og engasjerer seg i all visdom.

En dum person har ingen glede i å forstå, men i det som hjertet hans oppdager.

Når de onde kommer, da kommer også forakt, og med vanære følger skam.

Ordene fra en manns munn er som dype vannmasser, og kilden til visdom er som en strømmende bekk.

Det er ikke godt å akseptere de ondes person for å dømme de rettferdige.

En dums lepper fører til konflikt, og munnen hans krever straff.

En dums munn er hans ødeleggelse, og leppene hans kan være en snare for sjelen.

Ordene fra en baktaler er som sår, de går dypt inn i magen.

Den som er lat i sitt arbeid, er en bror til han som sløser.

Herrens navn er et sterkt tårn; de rettferdige løper inn i det og er trygge.

Den rike mannens rikdom er hans sterke by, og han opplever det som en høy mur.

Før ødeleggelse er menneskets hjerte stolt, og før ære er ydmykhet en forutsetning.

Den som svarer på en sak før han har hørt den, er uforstandig og skammelig.

Ånden til en mann vil bære hans utfordringer; men en såret ånd, hvem kan bære den?

Den kloke skaffer seg kunnskap; og den vise søker kunnskap i sitt hjerte.

En manns gave åpner dører for ham, og fører ham frem til store menn.

Den som er først i sin egen sak, ser rettferdig ut; men hans nabo kommer og undersøker ham.

Lodd får konflikten til å stoppe, og skiller mellom de mektige.

En bror som er fornærmet, er vanskeligere å gjenvinne enn en sterk by; og deres uenigheter er som festningens porter.

En manns mage blir mettet med frukten av hans ord; med hva han sier skal han fylles.

Døden og livet ligger i tungens makt; de som elsker den, skal spise dens frukt.

Den som finner en kone, finner en god ting, og får nåde fra Herren.

Den fattige ber med inderlighet; men den rike svarer hardt.

En mann som har venner, må vise seg vennlig; og det er en venn som er nærmere enn de fleste.