Verse 1
Ord fra Kong Lemuel, og profetien som hans mor lærte ham.
Verse 2
Hva, mitt barn? og hva, sønn av mitt liv? og hva, sønn av mine løfter?
Verse 3
Gi ikke din styrke til kvinner, og ikke veien din til det som ødelegger konger.
Verse 4
Det er ikke for konger, å, Lemuel, det er ikke for konger å drikke vin; ikke for prinsene sterke drikker:
Verse 5
Frykt at de drikker, og glemmer loven, og vender rettferden for de trengende.
Verse 6
Gi sterk drikk til den som står i fare for å omkomme, og vin til dem som har tunge hjerter.
Verse 7
La ham drikke, og glemme sin fattigdom, og ikke huske sin elendighet lenger.
Verse 8
Åpne din munn for de som ikke kan tale, for alle som lider.
Verse 9
Åpne din munn, døm rettferdig, og tal for de fattige og trengende.
Verse 10
Hvem kan finne en dydig kvinne? for hennes verdi er mye høyere enn rubiner.
Verse 11
Hennes manns hjerte stoler trygt på henne, slik at han ikke mangler noe.
Verse 12
Hun gjør ham godt, og ikke det onde, alle sine dager.
Verse 13
Hun søker etter ull og lin, og arbeider ivrig med hendene.
Verse 14
Hun er som handelskip; hun skaffer mat hjemmefra fra langt borte.
Verse 15
Hun står opp mens det fortsatt er natt, og gir maten sin til familien og en porsjon til sine tjenere.
Verse 16
Hun vurderer et jorde og kjøper det; med fruktene av sine hender planter hun en vingård.
Verse 17
Hun gjør seg klar med styrke, og strammer armene.
Verse 18
Hun forstår at varen hennes er god; lampen hennes slukner ikke om natten.
Verse 19
Hun holder hendene på spinnet, og holder hjulet.
Verse 20
Hun strekker ut sin hånd til de fattige; ja, hun rekker ut sine hender til de trengende.
Verse 21
Hun er ikke redd for snø for familien sin; for hele husholdningen hennes er kledd i rødt.
Verse 22
Hun lager seg selv vevde dekker; hennes klær er silke og purpur.
Verse 23
Hennes mann er kjent i portene, når han sitter blant de eldste mennene i landet.
Verse 24
Hun lager fint lin og selger det; og hun gir belter til handelsmannen.
Verse 25
Styrke og ære er hennes klær; og hun skal fryde seg over det som kommer.
Verse 26
Hun åpner sin munn med visdom; og hun har vennlighet på tungen.
Verse 27
Hun ser vel til hjemmet sitt, og spiser ikke brødet av latskap.
Verse 28
Hennes barn reiser seg, og kaller henne velsignet; hennes mann også, og han priser henne.
Verse 29
Mange døtre har handlet dydig, men du er bedre enn dem alle.
Verse 30
Gunst er bedragersk, og skjønnhet er forgjengelig: men en kvinne som frykter Herren, hun skal bli rost.
Verse 31
Gi henne av frukten av hennes hender; og la hennes gjerninger rose henne.