Verse 1
Min sønn, hvis du stiller sikkerhet for din venn, hvis du har inngått håndtrykk med en fremmed person,
Verse 2
Da er du snøret av ordene fra din egen munn; du er tatt til fange av det du har sagt.
Verse 3
Gjør dette nå, min sønn, og frigjør deg selv, når du har havnet i din venns hender; gå, ydmyk deg, og sørg for vennens trygghet.
Verse 4
Gi ikke søvn til øynene dine, og ikke slumre med øyelokkene dine.
Verse 5
Frigjør deg selv som en hjort fra jegeren, og som en fugl fra fanget til en falker.
Verse 6
Gå til mauren, du late; betrakt dens veier, og bli vis.
Verse 7
Som ikke har noen leder, overvåker eller hersker,
Verse 8
forbereder seg sitt føde om sommeren, og samler sin mat i høsten.
Verse 9
Hvor lenge vil du sove, latmann? Når vil du våkne fra søvnen din?
Verse 10
Bare en liten søvn, en liten slumring, en liten folding av hendene for å hvile:
Verse 11
Så vil fattigdommen din komme som en vandrer, og ditt behov som en væpnet mann.
Verse 12
En uforstandig person, en ond mann, går med en vrang munn.
Verse 13
Han blunker med øynene sine, han bruker føttene sine for å tale, han gir signaler med fingrene;
Verse 14
Ondskap er i hans hjerte; han skaper urolighet stadig; han sprer strid.
Verse 15
Derfor vil uheldet hans komme plutselig; brått vil han bli knust uten mulighet for legedom.
Verse 16
Dette er seks ting Herren hater; ja, syv er en avsky for ham:
Verse 17
Et stolt blikk, en løgnaktig tunge, og hender som utgyder uskyldig blod,
Verse 18
Et hjerte som tenker onde planer, føtter raske til å løpe mot ulykke,
Verse 19
Et falskt vitne som taler løgner, og han som sprer strid blant brødre.
Verse 20
Min sønn, hold fast ved din fars bud, og svik ikke din mors lov:
Verse 21
Bind dem alltid til ditt hjerte, og knyt dem rundt halsen din.
Verse 22
Når du går, vil de lede deg; når du sover, vil de bevare deg; og når du våkner, skal de tale med deg.
Verse 23
For budet er et lys; og loven er lys; og formaninger til undervisning er livets vei:
Verse 24
For å beskytte deg fra den onde kvinnen, fra smiger fra en fremmed kvinne.
Verse 25
Ikke la deg lokke av hennes skjønnhet i hjertet ditt; ikke la henne fange deg med sine øyelokk.
Verse 26
For en kvinne som driver hor, fører en mann til et stykke brød; den utro kvinnen vil jakte på det dyrebare livet.
Verse 27
Kan en mann ta ild i sitt fang, uten at klærne hans blir brent?
Verse 28
Kan en gå på varme glør uten at føttene blir brent?
Verse 29
Så han som går inn til sin nabos kone; den som rører ved henne skal ikke være uskyldig.
Verse 30
Du skal ikke forakte en tyv, hvis han stjeler for å stille sulten sin når han er sulten;
Verse 31
Men om han blir funnet, skal han betale tilbake sju ganger; han skal gi alt han har.
Verse 32
Men den som begår ekteskapsbrudd med en kvinne mangler forstand; han som gjør dette ødelegger sin egen sjel.
Verse 33
Et sår og vanære skal han få; og hans vanære skal ikke bli visket bort.
Verse 34
For sjalusi er mannens raseri; derfor vil han ikke skåne på hevnens dag.
Verse 35
Han vil ikke ta hensyn til noen løsepenger; han vil ikke være tilfreds, selv om du gir mange gaver.