Verse 1
Gi takk til Herren; påkall hans navn; gjør hans underfulle verk kjent blant folkene.
Verse 2
Syng til ham, syng salmer til ham; snakk om alle hans fantastiske verk.
Verse 3
Ær hans hellige navn; la hjertet til dem som søker Herren, glede seg.
Verse 4
Søk Herren og hans styrke; søk hans ansikt alltid.
Verse 5
Husk hans underfulle verk som han har utført; hans undere og avgjørelsene fra hans munn.
Verse 6
Å, dere Abrahams etterkommere, hans tjenere, dere Jakobs barn, hans utvalgte.
Verse 7
Han er Herren vår Gud; hans dommer gjelder over hele jorden.
Verse 8
Han har husket på sin pakt for alltid, ordet han befalte for tusen generasjoner.
Verse 9
Den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
Verse 10
Og han bekreftet det til Jakob som en lov, og til Israel som en evig pakt:
Verse 11
Og sa: Til deg vil jeg gi Kanaan, deres arv.
Verse 12
Da de bare var få i antall, ja, svært få, og fremmede der.
Verse 13
Da de gikk fra én nasjon til en annen, fra ett rike til et annet folk;
Verse 14
Han lot ingen gjøre dem urett; ja, han irettesatte konger for deres skyld;
Verse 15
Og sa: Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noe vondt.
Verse 16
Videre kalte han på hungersnød i landet; han brøt ned brødets støtte.
Verse 17
Han sendte en mann foran dem, selv Josef, som ble solgt til å være en tjener:
Verse 18
Hvis føttene hans ble lenket; han ble lagt i jern.
Verse 19
Inntil tiden da hans ord kom; Herrens ord ble prøvd.
Verse 20
Kongen sendte og satte ham fri; lederen for folket lot ham gå.
Verse 21
Han gjorde ham til herre over sitt hus, og hersker over alt hans eiendom:
Verse 22
For å binde hans prinser som han ville; og lære hans rådgivere visdom.
Verse 23
Israel kom også til Egypt; og Jakob bodde i landet Ham.
Verse 24
Og han økte sitt folk sterkt; og gjorde dem sterkere enn deres fiender.
Verse 25
Han førte dem til å hate sitt folk, og behandle sine tjenere dårlig.
Verse 26
Han sendte Moses, sin tjener; og Aron som han hadde utvalgt.
Verse 27
De viste hans tegn blant dem, og undere i landet.
Verse 28
Han sendte mørke, og gjorde det til mørke; de gjorde ikke opprør mot hans ord.
Verse 29
Han vendte deres vann til blod, og drepte deres fisk.
Verse 30
Deres land frembrakte et stort antall frosker, i kamrene til deres konger.
Verse 31
Han talte, og det kom ulike fluer, og lus i alle deres strender.
Verse 32
Han ga dem hagl for regn, og ild som brant i deres land.
Verse 33
Han slo også ned deres vintrær og fikentrær; og brøt trærne på kystene deres.
Verse 34
Han slo også ned deres vintrær og fikentrær; og brøt trærne i kysten deres.
Verse 35
Og fortærte alle urtene i deres land, og fortærte frukten av deres jord.
Verse 36
Han slo også ned alle de førstefødte i deres land, sjefene for all deres styrke.
Verse 37
Han førte dem også ut med sølv og gull; og det var ikke én svak person blant deres stammer.
Verse 38
Egypt gledet seg når de dro bort; for frykten for dem falt over dem.
Verse 39
Han bredte en sky for å beskytte dem; og ild for å gi lys om natten.
Verse 40
Folket ba, og han bragte dem vaktler, og mettet dem med brødet fra himmelen.
Verse 41
Han åpnet klippen, og vannet fløt ut; de rant på de tørre stedene.
Verse 42
For han husket på sin hellige lovnad, og Abraham, sin tjener.
Verse 43
Og han førte sitt folk ut med glede, og sine utvalgte med fryd:
Verse 44
Og ga dem folkenes eiendom; og de arvet folks arbeid.
Verse 45
For at de skulle følge hans lover, og holde hans bud. Lovet være Herren.