Jeg elsker Herren fordi han har hørt stemmen min og mine bønner.

Fordi han har hørt på meg, derfor vil jeg påkalle ham så lenge jeg lever.

Døden omfavnet meg, og smerte fra dypet grep fast i meg; jeg fant nød og sorg.

Så ropte jeg på Herrens navn; Å, Herre, jeg ber deg, redd meg.

Herren er nådig og rettferdig; ja, vår Gud er barmhjertig.

Herren verner de enkle; jeg var nedbøyd, og han hjalp meg.

Vend tilbake til hvilen din, min sjel, for Herren har vært god mot deg.

For du har frelst sjelen min fra døden, mine øyne fra tårer, og føttene mine fra å falle.

Jeg vil gå foran Herren blant de som lever.

Jeg trodde, derfor talte jeg; jeg var hardt presset.

Jeg sa i min hast, alle mennesker er lyvere.

Hva skal jeg gi Herren for alle hans goder mot meg?

Jeg vil ta frelsens kalk, og påkalle Herrens navn.

Jeg vil betale mine løfter til Herren nå blant hans folk.

Dyrebar er døden til hans hellige i Herrens øyne.

Å, Herre, jeg er virkelig din tjener; jeg er din tjener, og sønn av din kvinne; du har løst mine bånd.

Jeg vil ofre for deg et takkoffer, og vil påkalle Herrens navn.

Jeg vil betale mine løfter til Herren nå blant hans folk.

I Herrens hus, i gården, midt blant deg, Jerusalem. Lovpris Herren.