Lovet være Herren, min styrke, som lærer mine hender å kjempe og mine fingre å stri.

Min godhet, min festning, mitt høye tårn, min redningsmann; mitt skjold, og han jeg setter min lit til; han som undertrykker mitt folk.

HERRE, hva er mennesket, at du bryr deg om ham! eller menneskesønnen, at du ser til ham!

Mennesket er som tomhet; hans dager er som en skygge som forsvinner.

Bøy himmelene, o HERRE, og kom ned; rør ved fjellene, så de skal brenne.

Send ut lynene og spre dem; skyt ut pilene dine og ødelegg dem.

Send din hånd ovenfra; redde meg, og befri meg fra store dyp, fra fremmede folk.

Deres munn taler tomme ord, og deres høyre hånd er en hånd av svik.

Jeg vil synge en ny sang til deg, o Gud: på en harpe og et instrument med ti strenger vil jeg synge lovsang til deg.

Det er han som gir frelse til konger; som redder David, sin tjener, fra det skadelige sverd.

Fri meg, og redde meg fra fremmede folk, hvis munn er fylt med tomme ord, og deres høyre hånd er en hånd av svik.

At våre sønner skal være som planter som vokser i sin ungdom; at våre døtre skal være som hjørne-steiner, polert som et palass.

At våre lagre kan være fulle og gi alle slag matvarer; at våre sauer kan bringe frem tusen og titusen i våre gater.

At våre okser må være sterke til arbeid; at det ikke skal være innbrudd eller uhell; at det ikke skal være klager i våre gater.

Lykkelig er det folk som har det slik; ja, lykkelig er det folk hvis Gud er Herren.