Verse 1
Jeg vil elske deg, Herre, min styrke.
Verse 2
Herren er min klippe, min festning, og min frelser; min Gud, min styrke, i ham vil jeg sette min tillit; min skjold, og hornet av min frelse, og mitt høye tårn.
Verse 3
Jeg vil påkalle Herren, som er verdig til å bli lovprist: så skal jeg bli frelst fra mine fiender.
Verse 4
Dødens kvaler omringet meg, og de ugudeliges flom skremte meg.
Verse 5
Helvetes kvaler omringet meg: dødens snarer forhindret meg.
Verse 6
I min nød påkalte jeg Herren, og ropte til min Gud: han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop kom inn for ham, til hans ører.
Verse 7
Da ristet jorden og skaket; fjellenes grunnvoller ble rørt, fordi han var sint.
Verse 8
Det steg opp røk fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør av ilden ble tent ved det.
Verse 9
Han bøynte himmelen og kom ned: og mørket var under føttene hans.
Verse 10
Og han red på en kerub og fløy: ja, han fløy på vindens vinger.
Verse 11
Han gjorde mørket til sitt hemmelige sted; hans paviljong rundt ham var dype vannstrømmer og tykke skyer fra himmelen.
Verse 12
Ved lyset som var foran ham, forsvant hans tykke skyer; det var hagl og glør av ild.
Verse 13
Herren tordnet i himmelen, og Den Høyeste ga sin røst; haglstein og glør av ild.
Verse 14
Ja, han sendte ut sine piler, og spredte dem; og han skjøt ut lyn, og forvirret dem.
Verse 15
Da ble vannstrømmer synlige, og verdens grunnvoller ble avslørt ved din tilsnakk, Herre, ved pusten fra dine nesebor.
Verse 16
Han sendte ned fra oven, og tok meg, og trakk meg ut av mange vann.
Verse 17
Han frelste meg fra min sterke fiende, og fra dem som hatet meg: for de var for sterke for meg.
Verse 18
De hindret meg på min ulykkes dag: men Herren var min støtte.
Verse 19
Han førte meg også ut til et rom som var stort; han frelste meg fordi han gledet seg over meg.
Verse 20
Herren har belønnet meg etter min rettferdighet; etter renheten i mine hender har han gjengitt meg.
Verse 21
For jeg har holdt Herrens veier, og har ikke avveket fra min Gud på en ond måte.
Verse 22
For alle hans dommer var foran meg, og jeg satte ikke hans bud bort fra meg.
Verse 23
Jeg var også rettskaffen for ham, og jeg beskyttet meg mot min ugudelighet.
Verse 24
Derfor har Herren gjengitt meg etter min rettferdighet, etter renheten i mine hender.
Verse 25
Med den som viser barmhjertighet, vil du vise deg barmhjertig; med en rettskaffen mann vil du vise deg rettskaffen.
Verse 26
Med den rene vil du vise deg ren; og med den vrange vil du vise deg vrang.
Verse 27
For du vil redde de trengende; men du vil bringe ned de høyholdte.
Verse 28
For du vil tenne mitt lys: Herren, min Gud, vil opplyse mitt mørke.
Verse 29
For ved deg har jeg løpt gjennom en tropp; og ved min Gud har jeg hoppet over en mur.
Verse 30
Når det gjelder Gud, er hans vei fullkommen: Herrens ord er prøvd: han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
Verse 31
For hvem er Gud, hvis ikke Herren? eller hvem er en klippe, unntatt vår Gud?
Verse 32
Det er Gud som gir meg styrke, og gjør min vei fullkommen.
Verse 33
Han gjør mine føtter som hjorteføtter, og setter meg på mine høye steder.
Verse 34
Han lærer mine hender å kjempe, slik at en stålbue blir brutt av mine armer.
Verse 35
Du har også gitt meg skjoldet av din frelse: og din høyre hånd har holdt meg oppe, og din mildhet har gjort meg stor.
Verse 36
Du har utvidet mine skritt under meg, så mine føtter ikke snublet.
Verse 37
Jeg har forfulgt mine fiender, og innhentet dem: jeg snudde ikke tilbake før de var utslettet.
Verse 38
Jeg har såret dem så de ikke kunne reise seg: de er falt under mine føtter.
Verse 39
For du har utstyrt meg med styrke til striden: du har underlagt dem som reiste seg mot meg.
Verse 40
Du har også gitt meg halsen på mine fiender; så jeg kan utslette dem som hater meg.
Verse 41
De ropte, men det var ingen som frelste dem; selv til Herren, men han svarte dem ikke.
Verse 42
Da slo jeg dem lille som støvet før vinden: jeg kastet dem ut som smusset i gatene.
Verse 43
Du har frelst meg fra folkets kamper; og du har gjort meg til hode for hedningene: et folk som jeg ikke har kjent, skal tjene meg.
Verse 44
Så snart de hører om meg, skal de adlyde meg: de fremmede skal underkaste seg meg.
Verse 45
De fremmede skal svinne bort, og være redde fra sine skjulte steder.
Verse 46
Herren lever; og velsignet være min klippe; og la min frelses Gud bli opphøyet.
Verse 47
Det er Gud som hevner meg, og underlegger folket under meg.
Verse 48
He delivereth me from mine enemies: yea, thou opphever meg over dem som reiser seg mot meg: du har frelst meg fra den voldelige mannen.
Verse 49
Derfor vil jeg takke deg, Herre, blant hedningene, og synge lovsanger til ditt navn.
Verse 50
Stort gir han frelse til sin konge; og viser barmhjertighet til sin salvede, til David, og til hans etterkommere for alltid.