Verse 1
Herren er mitt lys og min frelse; hvem skal jeg frykte? Herren er min styrke; hvem skal jeg være redd for?
Verse 2
Når de onde, selv mine fiender, kom mot meg for å fortære meg, da snublet de og falt.
Verse 3
Selv om en hær skulle omringe meg, vil ikke hjertet mitt frykte; selv om krigen stiger mot meg, vil jeg likevel være trygg.
Verse 4
Dette har jeg bedt Herren om, dette vil jeg søke; at jeg må få bo i Herrens hus alle dager i mitt liv, for å se Herrens herlighet, og for å søke i hans hus.
Verse 5
For i vanskelige tider vil han skjule meg i sitt beskyttende telt; han vil gjemme meg; han vil løfte meg opp på en klippe.
Verse 6
Og nå skal mitt hode heves over mine fiender omkring meg; derfor vil jeg glede meg over å offre i hans hus; jeg vil synge lovprisninger til Herren.
Verse 7
Hør, O Herre, når jeg roper; vis meg barmhjertighet, og svar meg med hast.
Verse 8
Når du sa: Søk etter meg; svarte mitt hjerte til deg: Herre, ditt ansikt vil jeg søke.
Verse 9
Skjul ikke ditt ansikt fra meg; ikke avvis meg i frustrasjon; du har vært min hjelp; forlat meg ikke, svik meg ikke, O Gud min frelse.
Verse 10
Når min far og min mor forlater meg, da vil Herren ta meg opp.
Verse 11
Lær meg din vei, O Herre, og led meg på en rettferdig sti, for mine fienders skyld.
Verse 12
Overgi meg ikke til fiendens makt; for falske vitner har reist seg mot meg, og de som truer med vold.
Verse 13
Jeg ville ha sviktet, hvis jeg ikke hadde trodd at jeg skulle se Herrens godhet i de levendes land.
Verse 14
Vent på Herren; vær modig og sterk, og han skal styrke ditt hjerte; vent, jeg sier, på Herren.